Mercurial > vim
comparison runtime/tutor/tutor.no @ 7:3fc0f57ecb91 v7.0001
updated for version 7.0001
author | vimboss |
---|---|
date | Sun, 13 Jun 2004 20:20:40 +0000 |
parents | |
children | 96cd8222a819 |
comparison
equal
deleted
inserted
replaced
6:c2daee826b8f | 7:3fc0f57ecb91 |
---|---|
1 =============================================================================== | |
2 = V e l k o m m e n t i l i n n f ø r i n g e n i V i m -- Ver. 1.5 = | |
3 =============================================================================== | |
4 | |
5 Vim er en meget kraftig editor med mange kommandoer, alt for mange | |
6 til å kunne gå gjennom alle i en innføring som denne. Den er beregnet | |
7 på å sette deg inn i bruken av nok kommandoer så du vil være i stand | |
8 til lett å kunne bruke Vim som en editor til alle formål. | |
9 | |
10 Tiden som kreves for å gå gjennom denne innføringen tar ca. 25-30 | |
11 minutter, avhengig av hvor mye tid du bruker til eksperimentering. | |
12 | |
13 Kommandoene i leksjonene vil modifisere teksten. Lag en kopi av denne | |
14 filen som du kan øve deg på (hvis du kjørte «vimtutor»-kommandoen, er | |
15 dette allerede en kopi). | |
16 | |
17 Det er viktig å huske at denne innføringen er beregnet på læring | |
18 gjennom bruk. Det betyr at du må utføre kommandoene for å lære dem | |
19 skikkelig. Hvis du bare leser teksten, vil du glemme kommandoene! | |
20 | |
21 Først av alt, sjekk at «Caps Lock» IKKE er aktiv og trykk «j»-tasten | |
22 helt til leksjon 1.1 fyller skjermen. | |
23 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ | |
24 Leksjon 1.1: FLYTTING AV MARKØREN | |
25 | |
26 | |
27 ** For å flytte markøren, trykk tastene h, j, k, l som vist. ** | |
28 ^ | |
29 k Tips: h-tasten er til venstre og flytter til venstre. | |
30 < h l > l-tasten er til høyre og flytter til høyre. | |
31 j j-tasten ser ut som en pil som peker nedover. | |
32 v | |
33 1. Flytt markøren rundt på skjermen til du har fått det inn i fingrene. | |
34 | |
35 2. Hold inne nedovertasten (j) til den repeterer. | |
36 ---> Nå vet du hvordan du beveger deg til neste leksjon. | |
37 | |
38 3. Gå til leksjon 1.2 ved hjelp av nedovertasten. | |
39 | |
40 MERK: Hvis du blir usikker på noe du har skrevet, trykk <ESC> for å gå til | |
41 normalmodus. Skriv deretter kommandoen du ønsket. | |
42 | |
43 MERK: Piltastene skal også virke. Men ved å bruke hjkl vil du være i stand til | |
44 å bevege markøren mye raskere når du er blitt vant til det. | |
45 | |
46 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ | |
47 Leksjon 1.2: OPPSTART OG AVSLUTNING AV VIM | |
48 | |
49 | |
50 !! MERK: Før du utfører noen av punktene nedenfor, les hele leksjonen! | |
51 | |
52 1. Trykk <ESC>-tasten (for å forsikre deg om at du er i normalmodus). | |
53 | |
54 2. Skriv: :q! <ENTER> | |
55 | |
56 ---> Dette avslutter editoren UTEN at endringer blir lagret. | |
57 Hvis du vil lagre endringene og avslutte, skriver du: | |
58 :wq <ENTER> | |
59 | |
60 3. Når du ser kommandolinjen i skallet, skriv kommandoen som startet denne | |
61 innføringen. Det kan være: vimtutor <ENTER> | |
62 Normalt vil du bruke: vim tutor <ENTER> | |
63 | |
64 ---> Med «vim» menes Vim-editoren, «tutor» er filen som du vil redigere. | |
65 | |
66 4. Hvis du er sikker på at du husker dette, utfør punktene 1 til 3 for å | |
67 avslutte og starte editoren på nytt. Deretter flytter du markøren ned til | |
68 leksjon 1.3. | |
69 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ | |
70 Leksjon 1.3: REDIGERING AV TEKST -- SLETTING | |
71 | |
72 | |
73 ** Trykk tasten x for å slette tegnet under markøren. ** | |
74 | |
75 1. Flytt markøren til den første linjen merket med ---> . | |
76 | |
77 2. For å ordne feilene på linjen, flytt markøren til den er oppå tegnet som | |
78 skal slettes. | |
79 | |
80 3. Trykk tasten x for å slette det uønskede tegnet. | |
81 | |
82 4. Repeter punkt 2 til 4 til setningen er lik den som er under. | |
83 | |
84 ---> Kkua hoppett ovverr måååånenn. | |
85 ---> Kua hoppet over månen. | |
86 | |
87 5. Nå som linjen er korrekt, gå til leksjon 1.4. | |
88 | |
89 HUSK: Når du går gjennom innføringen, ikke bare prøv å huske kommandoene, men | |
90 bruk dem helt til de sitter. | |
91 | |
92 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ | |
93 Leksjon 1.4: REDIGERING AV TEKST -- INNSETTING | |
94 | |
95 | |
96 ** Når du er i normalmodus, trykk i for å sette inn tekst. ** | |
97 | |
98 1. Flytt markøren til den første linjen som er merket med ---> . | |
99 | |
100 2. For å gjøre den første linjen lik den andre, flytt markøren til den står | |
101 på tegnet ETTER posisjonen der teksten skal settes inn. | |
102 | |
103 3. Trykk i og skriv inn teksten som mangler. | |
104 | |
105 4. Etterhvert som hver feil er fikset, trykk <ESC> for å returnere til | |
106 normalmodus. Repeter punkt 2 til 4 til setningen er korrekt. | |
107 | |
108 ---> Det er tkst som mnglr . | |
109 ---> Det er ganske mye tekst som mangler her. | |
110 | |
111 5. Når du føler deg komfortabel med å sette inn tekst, gå til oppsummeringen | |
112 nedenfor. | |
113 | |
114 | |
115 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ | |
116 OPPSUMMERING AV LEKSJON 1 | |
117 | |
118 | |
119 1. Markøren beveges ved hjelp av piltastene eller hjkl-tastene. | |
120 h (venstre) j (ned) k (opp) l (høyre) | |
121 | |
122 2. For å starte Vim (fra skall-kommandolinjen), skriv: vim FILNAVN <ENTER> | |
123 | |
124 3. For å avslutte Vim, skriv: <ESC> :q! <ENTER> for å forkaste forandringer. | |
125 ELLER skriv: <ESC> :wq <ENTER> for å lagre forandringene. | |
126 | |
127 4. For å slette et tegn under markøren når du er i normalmodus, trykk x | |
128 | |
129 5. For å sette inn tekst ved markøren når du er i normalmodus, trykk: | |
130 i [skriv inn teksten] <ESC> | |
131 | |
132 MERK: Når du trykker <ESC> går du til normalmodus eller du avbryter en uønsket | |
133 og delvis fullført kommando. | |
134 | |
135 Nå kan du gå videre til leksjon 2. | |
136 | |
137 | |
138 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ | |
139 Leksjon 2.1: SLETTEKOMMANDOER | |
140 | |
141 | |
142 ** Trykk dw for å slette til slutten av et ord. ** | |
143 | |
144 1. Trykk <ESC> for å være sikker på at du er i normalmodus. | |
145 | |
146 2. Flytt markøren til den første linjen nedenfor merket ---> . | |
147 | |
148 3. Flytt markøren til begynnelsen av ordet som skal slettes. | |
149 | |
150 4. Trykk dw og ordet vil forsvinne. | |
151 | |
152 MERK: Bokstavene vil komme til syne på den nederste linjen på skjermen | |
153 etterhvert som du skriver dem. Hvis du skriver feil, trykk <ESC> og | |
154 start på nytt. | |
155 | |
156 ---> Det er agurk tre ord eple som ikke hører pære hjemme i denne setningen. | |
157 ---> Det er tre ord som ikke hører hjemme i denne setningen. | |
158 | |
159 5. Repeter punkt 3 og 4 til den første setningen er lik den andre. Gå | |
160 deretter til leksjon 2.2. | |
161 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ | |
162 Leksjon 2.2: FLERE SLETTEKOMMANDOER | |
163 | |
164 | |
165 ** Trykk d$ for å slette til slutten av linjen. ** | |
166 | |
167 1. Trykk <ESC> for å være sikker på at du er i normalmodus. | |
168 | |
169 2. Flytt markøren til linjen nedenfor merket ---> . | |
170 | |
171 3. Flytt markøren til punktet der linjen skal kuttes (ETTER første punktum). | |
172 | |
173 4. Trykk d$ for å slette alt til slutten av linjen. | |
174 | |
175 ---> Noen skrev slutten på linjen en gang for mye. på linjen en gang for mye. | |
176 | |
177 5. Gå til leksjon 2.3 for å forstå hva som skjer. | |
178 | |
179 | |
180 | |
181 | |
182 | |
183 | |
184 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ | |
185 Leksjon 2.3: OM KOMMANDOER OG OBJEKTER | |
186 | |
187 | |
188 Formatet for slettekommandoen d er som følger: | |
189 | |
190 [nummer] d objekt ELLER d [nummer] objekt | |
191 | |
192 Der: | |
193 nummer -- hvor mange ganger kommandoen utføres (valgfri, standard=1). | |
194 d -- selve slettekommandoen. | |
195 objekt -- hva kommandoen vil operere på (listet ut nedenfor). | |
196 | |
197 En kort liste med objekter: | |
198 w -- fra markøren til slutten av ordet, inkludert mellomrom. | |
199 e -- fra markøren til slutten av ordet, IKKE inkludert mellomrom. | |
200 $ -- fra markøren til slutten av linjen. | |
201 | |
202 MERK: For den eventyrlystne: Skriving av kun objektet i normalmodus uten en | |
203 kommando vil flytte markøren til objektet i listen. | |
204 | |
205 | |
206 | |
207 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ | |
208 Leksjon 2.4: ET UNNTAK FRA «KOMMANDO-OBJEKT»-REGELEN | |
209 | |
210 | |
211 ** Trykk dd for å slette en hel linje. ** | |
212 | |
213 På grunn av at sletting av linjer er mye brukt, fant utviklerne av Vi ut at | |
214 det vil være lettere å rett og slett trykke to «d»-er etter hverandre for å | |
215 slette en linje. | |
216 | |
217 1. Flytt markøren til den andre linjen i verset nedenfor. | |
218 2. Trykk dd for å slette linjen. | |
219 3. Flytt deretter til den fjerde linjen. | |
220 4. Trykk 2dd (husk «nummer-kommando-objekt») for å slette disse to | |
221 linjene. | |
222 | |
223 1) Roser er røde | |
224 2) Gjørme er gøy, | |
225 3) Fioler er blå, | |
226 4) Jeg har en bil, | |
227 5) Klokker viser tiden, | |
228 6) Druer er søte | |
229 7) Og du er likeså. | |
230 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ | |
231 Leksjon 2.5: ANGRE-KOMMANDOEN | |
232 | |
233 | |
234 ** Trykk u for å angre siste kommando, U for å fikse en hel linje. ** | |
235 | |
236 1. Flytt markøren til linjen nedenfor merket ---> og plasser den på den | |
237 første feilen. | |
238 2. Trykk x for å slette det første uønskede tegnet. | |
239 3. Trykk så u for å angre den siste utførte kommandoen. | |
240 4. Deretter ordner du alle feilene på linjene ved å bruke x kommandoen. | |
241 5. Trykk nå en stor U for å sette linjen tilbake til det den var. | |
242 6. Trykk u noen ganger for å angre U og foregående kommandoer. | |
243 7. Deretter trykker du Ctrl-r (hold Ctrl nede mens du trykker «r») noen | |
244 ganger for å gjenopprette kommandoene (omgjøre angrekommandoene). | |
245 | |
246 ---> RReparer feiilene påå denne linnnjen oog erssstatt dem meed angre. | |
247 | |
248 8. Dette er meget nyttige kommandoer. Nå kan du gå til oppsummeringen av | |
249 leksjon 2. | |
250 | |
251 | |
252 | |
253 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ | |
254 OPPSUMMERING AV LEKSJON 2 | |
255 | |
256 | |
257 1. For å slette fra markøren til slutten av et ord, trykk: dw | |
258 | |
259 2. For å slette fra markøren til slutten av en linje, trykk: d$ | |
260 | |
261 3. For å slette en hel linje, trykk: dd | |
262 | |
263 4. Formatet for en kommando i normalmodus er: | |
264 | |
265 [nummer] kommando objekt ELLER kommando [nummer] objekt | |
266 der: | |
267 nummer -- hvor mange ganger kommandoen skal repeteres | |
268 kommando -- hva som skal gjøres, f.eks. d for å slette | |
269 objekt -- hva kommandoen skal operere på, eksempelvis w (ord), | |
270 $ (til slutten av linjen) og så videre. | |
271 | |
272 5. For å angre tidligere kommandoer, skriv u (liten u) | |
273 For å angre alle forandringer på en linje, skriv U (stor U) | |
274 For å omgjøre angringen, trykk Ctrl-r | |
275 | |
276 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ | |
277 Leksjon 3.1: «LIM INN»-KOMMANDOEN | |
278 | |
279 | |
280 ** Trykk p for å lime inn den siste slettede teksten etter markøren ** | |
281 | |
282 1. Flytt markøren til den første linjen i listen nedenfor. | |
283 | |
284 2. Trykk dd for å slette linjen og lagre den i utklippstavlen til Vim. | |
285 | |
286 3. Flytt markøren til linjen OVER posisjonen linjen skal settes inn. | |
287 | |
288 4. Mens du er i normalmodus, trykk p for å erstatte linjen. | |
289 | |
290 5. Repeter punkt 2 til 4 helt til linjene er i riktig rekkefølge. | |
291 | |
292 d) Kan du også lære? | |
293 b) Fioler er blå, | |
294 c) Intelligens må læres, | |
295 a) Roser er røde, | |
296 | |
297 | |
298 | |
299 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ | |
300 Leksjon 3.2: «ERSTATT»-KOMMANDOEN | |
301 | |
302 | |
303 ** Trykk r og et tegn for å erstatte tegnet under markøren. ** | |
304 | |
305 1. Flytt markøren til den første linjen nedenfor merket ---> . | |
306 | |
307 2. Flytt markøren så den står oppå den første feilen. | |
308 | |
309 3. Trykk r og deretter tegnet som skal erstatte det som er feil. | |
310 | |
311 4. Repeter punkt 2 og 3 til den første linjen er korrekt. | |
312 | |
313 ---> Da dfnne lynjxn ble zkrevet, var det nøen som trykket feite taster! | |
314 ---> Da denne linjen ble skrevet, var det noen som trykket feile taster! | |
315 | |
316 5. Gå videre til leksjon 3.2. | |
317 | |
318 MERK: Husk at du bør lære ved å BRUKE, ikke pugge. | |
319 | |
320 | |
321 | |
322 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ | |
323 Leksjon 3.3: «FORANDRE»-KOMMANDOEN | |
324 | |
325 | |
326 ** For å forandre en del av eller et helt ord, trykk cw . ** | |
327 | |
328 1. Flytt markøren til den første linjen nedenfor som er merket ---> . | |
329 | |
330 2. Plasser markøren på «u»-en i «lubjwr». | |
331 | |
332 3. Trykk cw og det korrekte ordet (i dette tilfellet, skriv «injen».) | |
333 | |
334 4. Trykk <ESC> og gå til den neste feilen (det første tegnet som skal | |
335 forandres). | |
336 | |
337 5. Repeter punkt 3 og 4 helt til den første setningen er lik den andre. | |
338 | |
339 ---> Denne lubjwr har noen wgh som må forkwåp med «forækzryas»-kommandoen. | |
340 ---> Denne linjen har noen ord som må forandres med «forandre»-kommandoen. | |
341 | |
342 Vær oppmerksom på at cw ikke bare forandrer ordet, men også går inn i | |
343 innsettingsmodus. | |
344 | |
345 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ | |
346 Leksjon 3.4: FLERE FORANDRINGER VED BRUK AV c | |
347 | |
348 | |
349 ** «Forandre»-kommandoen blir brukt med de samme objektene som «slett». ** | |
350 | |
351 1. «Forandre»-kommandoen fungerer på samme måte som «slett». Formatet er: | |
352 | |
353 [nummer] c objekt ELLER c [nummer] objekt | |
354 | |
355 2. Objektene er også de samme, som for eksempel w (ord), $ (slutten av | |
356 en linje) og så videre. | |
357 | |
358 3. Gå til den første linjen nedenfor som er merket ---> . | |
359 | |
360 4. Flytt markøren til den første feilen. | |
361 | |
362 5. Skriv c$ for å forandre resten av linjen lik den andre og trykk <ESC>. | |
363 | |
364 ---> Slutten på denne linjen trenger litt hjelp for å gjøre den lik den neste. | |
365 ---> Slutten på denne linjen trenger å bli rettet ved bruk av «c$»-kommandoen. | |
366 | |
367 | |
368 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ | |
369 OPPSUMMERING AV LEKSJON 3 | |
370 | |
371 | |
372 1. For å erstatte tekst som allerede er blitt slettet, trykk p . Dette | |
373 limer inn den slettede teksten ETTER markøren (hvis en linje ble slettet | |
374 vil den bli limt inn på linjen under markøren). | |
375 | |
376 2. For å erstatte et tegn under markøren, trykk r og deretter tegnet som | |
377 skal erstatte det originale tegnet. | |
378 | |
379 3. «Forandre»-kommandoen lar deg forandre det spesifiserte objektet fra | |
380 markøren til slutten av objektet, f.eks.: Trykk cw for å forandre fra | |
381 markøren til slutten av ordet, c$ for å forandre til slutten av linjen. | |
382 | |
383 4. Formatet for «forandre» er: | |
384 | |
385 [nummer] c objekt ELLER c [nummer] objekt | |
386 | |
387 Nå kan du gå til neste leksjon. | |
388 | |
389 | |
390 | |
391 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ | |
392 Leksjon 4.1: POSISJON OG FILSTATUS | |
393 | |
394 | |
395 ** Trykk Ctrl-g for å vise posisjonen i filen og filstatusen. | |
396 Trykk Shift-G for å gå til en spesifikk linje i filen. ** | |
397 | |
398 MERK: Les hele leksjonen før du utfører noen av punktene! | |
399 | |
400 1. Hold nede Ctrl-tasten og trykk g . En statuslinje vil komme til syne på | |
401 bunnen av skjermen med filnavnet og hvilken linje markøren er på. Husk | |
402 linjenummeret for bruk i steg 3. | |
403 | |
404 2. Trykk Shift-G for å gå til bunnen av filen. | |
405 | |
406 3. Skriv inn linjenummeret du var på og deretter Shift-G. Dette vil føre deg | |
407 tilbake til linjen du var på da du trykket Ctrl-g. (Når du skriver inn | |
408 nummeret, vil det IKKE bli vist på skjermen.) | |
409 | |
410 4. Utfør steg 1 til 3 hvis du føler deg sikker på prosedyren. | |
411 | |
412 | |
413 | |
414 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ | |
415 Leksjon 4.2: SØKEKOMMANDOEN | |
416 | |
417 | |
418 ** Skriv / etterfulgt av en søkestreng som du vil lete etter. ** | |
419 | |
420 1. Trykk / når du er i normalmodusen. Legg merke til at skråstreken og | |
421 markøren kommer til syne på bunnen av skjermen i likhet med | |
422 «:»-kommandoene. | |
423 | |
424 2. Skriv feeeiil og trykk ENTER. Dette er teksten du vil lete etter. | |
425 | |
426 3. For å finne neste forekomst av søkestrengen, trykk n . For å lete etter | |
427 samme søketeksten i motsatt retning, trykk Shift-N . | |
428 | |
429 4. Hvis du vil lete etter en tekst bakover i filen, bruk kommandoen ? | |
430 istedenfor / . | |
431 | |
432 MERK: Når søket treffer slutten av filen vil det fortsette fra den andre enden | |
433 av filen. | |
434 | |
435 ---> «feeeiil» er ikke måten å skrive «feil» på, feeeiil er helt feil. | |
436 | |
437 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ | |
438 Leksjon 4.3: FINN SAMSVARENDE PARENTESER | |
439 | |
440 | |
441 ** Trykk % for å finne en samsvarende ), ] eller } . ** | |
442 | |
443 1. Plasser markøren på en (, [ eller { på linjen nedenfor merket ---> . | |
444 | |
445 2. Trykk % . | |
446 | |
447 3. Markøren flytter seg nå til parentesen som samsvarer med den du stod på. | |
448 | |
449 4. Trykk % for å flytte markøren tilbake til den første parentesen. | |
450 | |
451 ---> Dette ( er en testlinje med (, [ ] og { } i den )) | |
452 | |
453 MERK: Dette er meget god hjelp til feilsøking i programmer som har ubalansert | |
454 antall parenteser! | |
455 | |
456 | |
457 | |
458 | |
459 | |
460 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ | |
461 Leksjon 4.4: EN MÅTE Å RETTE SKRIVEFEIL PÅ | |
462 | |
463 | |
464 ** Skriv :s/gammel/ny/g for å erstatte «gammel» med «ny». ** | |
465 | |
466 1. Flytt markøren til linjen nedenfor som begynner med ---> . | |
467 | |
468 2. Skriv :s/deen/den/ <ENTER> . Legg merke til at denne kommandoen bare | |
469 forandrer den første forekomsten av ordet på linjen. | |
470 | |
471 3. Skriv :s/deen/den/g som betyr global erstatning på linjen. Dette vil | |
472 erstatte alle forekomster av søketeksten på linjen du står på. | |
473 | |
474 ---> deen beste er deen som kan kaste deen tyngste steinen lengst | |
475 | |
476 4. Skriv :#,#s/gammel/ny/g for å erstatte tekst mellom to linjer, der #,# | |
477 er linjenumrene på de to linjene. | |
478 Skriv :%s/gammel/ny/g for å erstatte tekst i hele filen. | |
479 | |
480 | |
481 | |
482 | |
483 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ | |
484 OPPSUMMERING AV LEKSJON 4 | |
485 | |
486 | |
487 1. Ctrl-g viser nåværende posisjon i filen og filstatusen. Shift-G går til | |
488 slutten av filen. Et linjenummer etterfulgt av Shift-G går til denne | |
489 linjen. | |
490 | |
491 2. Skriv / etterfulgt av en søketekst for å lete FRAMOVER etter teksten. | |
492 Skriv ? etterfulgt av en søketekst for å lete BAKOVER etter teksten. | |
493 Etter et søk kan du trykke n for å finne neste forekomst i den samme | |
494 retningen eller Shift-N for å lete i motsatt retning. | |
495 | |
496 3. Skriv % når markøren står på en (, ), [, ], { eller } for å finne | |
497 parentesten som samsvarer med den markøren står på. | |
498 | |
499 4. Erstatte «gammel» med første «ny» på en linje: :s/gammel/ny | |
500 Erstatte alle «gammel» med «ny» på en linje: :s/gammel/ny/g | |
501 Erstatte tekst mellom to linjenumre: :#,#s/gammel/ny/g | |
502 Erstatte alle forekomster i en fil: :%s/gammel/ny/g | |
503 For å godkjenne hver erstatning, legg til «c»: :%s/gammel/ny/gc | |
504 | |
505 | |
506 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ | |
507 Leksjon 5.1: HVORDAN UTFØRE EN EKSTERN KOMMANDO | |
508 | |
509 | |
510 ** Skriv :! etterfulgt av en ekstern kommando for å utføre denne. ** | |
511 | |
512 1. Skriv den velkjente kommandoen : for å plassere markøren på bunnen av | |
513 skjermen. Dette lar deg skrive en kommando. | |
514 | |
515 2. Nå kan du skrive tegnet ! . Dette lar deg utføre en hvilken som helst | |
516 ekstern kommando. | |
517 | |
518 3. Som et eksempel, skriv ls etter utropstegnet og trykk <ENTER>. Du vil | |
519 nå få en liste over filene i katalogen, akkurat som om du hadde kjørt | |
520 kommandoen direkte fra skallet. Eller bruk :!dir hvis «ls» ikke virker. | |
521 | |
522 ---> MERK: Det er mulig å kjøre alle mulige eksterne kommandoer på denne | |
523 måten. | |
524 | |
525 ---> MERK: Alle «:»-kommandoer må avsluttes med <ENTER>. | |
526 | |
527 | |
528 | |
529 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ | |
530 Leksjon 5.2: MER OM LAGRING AV FILER | |
531 | |
532 | |
533 ** For å lagre endringene gjort i en fil, skriv :w FILNAVN . ** | |
534 | |
535 1. Skriv :!dir eller :!ls for å få en liste over filene i katalogen. Du | |
536 vet allerede at du må trykke <ENTER> etter dette. | |
537 | |
538 2. Velg et filnavn på en fil som ikke finnes, som for eksempel TEST . | |
539 | |
540 3. Skriv :w TEST (der TEST er filnavnet du velger). | |
541 | |
542 4. Dette lagrer hele filen (denne innføringen) under navnet TEST . For å | |
543 sjekke dette, skriv :!dir igjen for å se innholdet av katalogen. | |
544 | |
545 ---> Hvis du nå hadde avsluttet Vim og startet på nytt igjen med filnavnet | |
546 TEST, ville filen vært en eksakt kopi av innføringen da du lagret den. | |
547 | |
548 5. Fjern filen ved å skrive :!rm TEST hvis du er på et UNIX-lignende | |
549 operativsystem, eller :!del TEST hvis du bruker MS-DOS. | |
550 | |
551 | |
552 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ | |
553 Leksjon 5.3: DELVIS LAGRING AV EN FIL | |
554 | |
555 | |
556 ** For å lagre en del av en fil, skriv :#,# w FILNAVN ** | |
557 | |
558 1. En gang til: Skriv :!dir eller :!ls for å få en liste over filene i | |
559 katalogen. Velg et passende filnavn, som TEST . | |
560 | |
561 2. Flytt markøren til toppen av denne siden og trykk Ctrl-g for å finne | |
562 nummeret på denne linjen. HUSK DETTE NUMMERET! | |
563 | |
564 3. Gå til nederste linje på skjermen og trykk Ctrl-g igjen. HUSK DETTE | |
565 LINJENUMMERET OGSÅ! | |
566 | |
567 4. For å lagre BARE en del av filen, skriv :#,# w TEST hvor #,# er de to | |
568 numrene du skulle huske (topp og bunn) og TEST er filnavnet. | |
569 | |
570 5. Sjekk med :!dir om filen er der, men IKKE slett den. | |
571 | |
572 | |
573 | |
574 | |
575 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ | |
576 Leksjon 5.4: HENTING OG SAMMENSLÅING AV FILER | |
577 | |
578 | |
579 ** For å lese inn en annen fil inn i nåværende buffer, skriv :r FILNAVN . ** | |
580 | |
581 1. Skriv :!dir for å forsikre deg om at filen TEST finnes. | |
582 | |
583 2. Plasser markøren på toppen av denne siden. | |
584 | |
585 MERK: Etter at du har utført steg 3 vil du se leksjon 5.3. Gå nedover forbi | |
586 den og til denne posisjonen igjen. | |
587 | |
588 3. Hent «TEST»-filen din med kommandoen :r TEST der TEST er navnet på | |
589 filen. | |
590 | |
591 MERK: Filen du henter vil bli plassert der markøren står. | |
592 | |
593 4. For å sjekke at filen ble hentet, gå tilbake og se at det er to kopier av | |
594 leksjon 5.3, originalen og denne versjonen. | |
595 | |
596 | |
597 | |
598 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ | |
599 OPPSUMMERING AV LEKSJON 5 | |
600 | |
601 | |
602 1. :!KOMMANDO utfører en ekstern kommandio. | |
603 | |
604 Noen nyttige eksempler er: | |
605 (MS-DOS) (Unix) | |
606 :!dir :!ls -- List filene i katalogen | |
607 :!del FIL :!rm FIL -- Slett filen FIL | |
608 | |
609 2. :w FILNAVN skriver den filen du står i til disken med navnet FILNAVN . | |
610 | |
611 3. :#,#w FILNAVN lagrer linjene # til # til filen FILNAVN . | |
612 | |
613 4. :r FILNAVN henter inn en annen fil og legger den inn like etter | |
614 markøren. | |
615 | |
616 | |
617 | |
618 | |
619 | |
620 | |
621 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ | |
622 Leksjon 6.1: «ÅPNE LINJE»-KOMMANDOEN | |
623 | |
624 | |
625 ** Skriv o for å «åpne opp» for en ny linje etter markøren og gå i | |
626 innsettingsmodus ** | |
627 | |
628 1. Flytt markøren til linjen nedenfor merket ---> . | |
629 | |
630 2. Skriv o (liten o) for å starte på en ny linje nedenfor markøren og gå | |
631 over til innsettingsmodus. | |
632 | |
633 3. Kopier linjen som er merket ---> og trykk <ESC> for å avslutte | |
634 innsettingsmodusen. | |
635 | |
636 ---> Etter at o er skrevet blir markøren plassert på den tomme linjen. | |
637 | |
638 4. For å lage en ny linje OVER markøren, trykk rett og slett en stor O | |
639 istedenfor en liten o . Prøv dette på linjen nedenfor. | |
640 ---> Lag en ny, tom linje over denne med Shift-O mens markøren står på den. | |
641 | |
642 | |
643 | |
644 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ | |
645 Leksjon 6.2: «LEGG TIL»-KOMMANDOEN | |
646 | |
647 | |
648 ** Skriv a for å legge til tekst ETTER markøren. ** | |
649 | |
650 1. Flytt markøren til slutten av den første linjen merket ---> ved å | |
651 trykke $ i normalmodusen. | |
652 | |
653 2. Trykk a (liten a) for å legge til tekst ETTER tegnet under markøren. | |
654 (Stor A legger til på slutten av linjen.) | |
655 | |
656 MERK: Dette gjør at du slipper å trykke i , det siste tegnet, teksten som | |
657 skal settes inn, <ESC>, høyrepil og til sist, x bare for å legge til | |
658 på slutten av en linje! | |
659 | |
660 3. Gjør ferdig den øverste linjen. Legg merke til at «legg til» er det samme | |
661 som innsettingsmodusen, med den forskjellen hvor teksten settes inn. | |
662 | |
663 ---> På denne linjen må det legges | |
664 ---> På denne linjen må det legges til tekst på slutten. | |
665 | |
666 | |
667 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ | |
668 Leksjon 6.3: EN ANNEN VERSJON AV «ERSTATT» | |
669 | |
670 | |
671 ** Skriv R for å erstatte mer enn ett tegn. ** | |
672 | |
673 1. Flytt markøren til den første linjen nedenfor merket ---> . | |
674 | |
675 2. Plasser markøren på begynnelsen av det første ordet som er forskjellig | |
676 fra den andre linjen merket ---> (ordet «siste»). | |
677 | |
678 3. Trykk R og erstatt resten av linjen med den samme teksten som står på | |
679 den andre linjen. | |
680 | |
681 ---> For å gjøre den første linjen lik den andre, må bokstaven stor R brukes. | |
682 ---> For å gjøre den første linjen lik den andre, trykk R og den nye teksten. | |
683 | |
684 4. Legg merke til at når du trykker <ESC> for å avslutte, bevares teksten | |
685 som ikke er redigert. | |
686 | |
687 | |
688 | |
689 | |
690 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ | |
691 Leksjon 6.4: SETT VALG | |
692 | |
693 | |
694 ** Sett et valg så et søk eller erstatning ignorerer store/små bokstaver. ** | |
695 | |
696 1. Let etter «ignore» ved å skrive: | |
697 /ignore <ENTER> | |
698 Repeter flere ganger ved å trykke n . | |
699 | |
700 2. Sett «ic»-valget (Ignore Case) ved å skrive: | |
701 :set ic | |
702 | |
703 3. Let etter «ignore» igjen ved å skrive: n | |
704 Repeter søket flere ganger ved å trykke n . | |
705 | |
706 4. Sett «hlsearch»- og «incsearch»-valgene: | |
707 :set hls is | |
708 | |
709 5. Skriv søkekommandoen igjen, og se hva som skjer: | |
710 /ignore <ENTER> | |
711 | |
712 6. Hvis du vil slå av uthevingen på søketeksten, skriv :nohlsearch | |
713 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ | |
714 OPPSUMMERING AV LEKSJON 6 | |
715 | |
716 | |
717 1. Trykk o for å legge til en linje NEDENFOR markøren og plassere markøren | |
718 på den nye linjen i innsettingsmodus. | |
719 Hvis du trykker en stor O åpnes linjen OVER linjen markøren står på. | |
720 | |
721 2. Skriv en a for å sette inn tekst ETTER tegnet markøren er på. | |
722 En stor A vil legge til tekst på slutten av linjen. | |
723 | |
724 3. Ved å trykke R for går inn i erstatningsmodus helt til <ESC> trykkes | |
725 for å avslutte modusen. | |
726 | |
727 4. Skriv :set xxx for å sette valget «xxx». | |
728 | |
729 | |
730 | |
731 | |
732 | |
733 | |
734 | |
735 | |
736 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ | |
737 LEKSJON 7: TILGJENGELIGE HJELPEKOMMANDOER | |
738 | |
739 | |
740 ** Bruk det innebyggede hjelpesystemet. ** | |
741 | |
742 Vim har et omfattende innebygget hjelpesystem. For å starte det, prøv en av | |
743 disse måtene: | |
744 - Trykk Hjelp-tasten (hvis du har noen) | |
745 - Trykk F1-tasten (hvis du har noen) | |
746 - Skriv :help <ENTER> | |
747 | |
748 Skriv :q <ENTER> for å lukke hjelpevinduet. | |
749 | |
750 Du kan få hjelp på omtrent alle temaer om Vim ved å skrive et parameter til | |
751 «:help»-kommandoen. Prøv disse (ikke glem Enter etter hver): | |
752 | |
753 :help w | |
754 :help c<T | |
755 :help insert-index | |
756 :help user-manual | |
757 | |
758 | |
759 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ | |
760 LEKSJON 8: LAG ET OPPSTARTSSKRIPT | |
761 | |
762 | |
763 ** Slå på funksjoner i Vim. ** | |
764 | |
765 Vim har mange flere funksjoner enn Vi, men flesteparten av dem er slått av | |
766 som standard. For å begynne å bruke dem kan du lage en «vimrc»-fil. | |
767 | |
768 1. Start redigeringen av «vimrc»-filen, dette avhenger av systemet ditt: | |
769 :edit ~/.vimrc for UNIX | |
770 :edit $VIM/_vimrc for MS Windows | |
771 | |
772 2. Les inn eksempelfilen for «vimrc»: | |
773 :read $VIMRUNTIME/vimrc_example.vim | |
774 | |
775 3. Lagre filen med: | |
776 :write | |
777 | |
778 Neste gang du starter Vim vil den bruke farger og utheving i henhold til | |
779 syntaksen i filen. Ved å legge inn forskjellige valg i «vimrc»-filen, kan du | |
780 forandre oppsettet i Vim til det du foretrekker. | |
781 | |
782 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ | |
783 Her slutter innføringen i Vim. Den var ment som en rask oversikt over | |
784 editoren, akkurat nok til å la deg sette i gang med enkel bruk. Den er på | |
785 langt nær komplett, da Vim har mange flere kommandoer. Les bruksanvisningen | |
786 ved å skrive :help user-manual . | |
787 | |
788 For videre lesing og studier, kan denne boken anbefales: | |
789 «Vim - Vi Improved» av Steve Oualline | |
790 Utgiver: New Riders | |
791 Den førstnevnte boken er fullt og helt dedikert til Vim. Spesielt nyttig | |
792 for nybegynnere. Inneholder mange eksempler og illustrasjoner. | |
793 Se http://iccf-holland.org/click5.html | |
794 | |
795 Denne boken er eldre og handler mer om Vi enn Vim, men anbefales også: | |
796 «Learning the Vi Editor» av Linda Lamb | |
797 Utgiver: O'Reilly & Associates Inc. | |
798 Det er en god bok for å få vite omtrent hva som helst om Vi. | |
799 Den sjette utgaven inneholder også informasjon om Vim. | |
800 | |
801 Denne innføringen er skrevet av Michael C. Pierce og Robert K. Ware, | |
802 Colorado School of Mines med idéer av Charles Smith, Colorado State | |
803 University. Email: bware@mines.colorado.edu . | |
804 | |
805 Modifisert for Vim av Bram Moolenaar. | |
806 Oversatt av Øyvind A. Holm -- sunny _AT_ sunbase.org | |
807 tutor.no 279 2004-05-12 09:21:53Z sunny | |
808 | |
809 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ | |
810 vim: set ts=8 : |