|
7
|
1 ===============================================================================
|
|
|
2 = V e l k o m m e n t i l i n n f ø r i n g e n i V i m -- Ver. 1.5 =
|
|
|
3 ===============================================================================
|
|
|
4
|
|
|
5 Vim er en meget kraftig editor med mange kommandoer, alt for mange
|
|
|
6 til å kunne gå gjennom alle i en innføring som denne. Den er beregnet
|
|
|
7 på å sette deg inn i bruken av nok kommandoer så du vil være i stand
|
|
|
8 til lett å kunne bruke Vim som en editor til alle formål.
|
|
|
9
|
|
|
10 Tiden som kreves for å gå gjennom denne innføringen tar ca. 25-30
|
|
|
11 minutter, avhengig av hvor mye tid du bruker til eksperimentering.
|
|
|
12
|
|
|
13 Kommandoene i leksjonene vil modifisere teksten. Lag en kopi av denne
|
|
|
14 filen som du kan øve deg på (hvis du kjørte «vimtutor»-kommandoen, er
|
|
|
15 dette allerede en kopi).
|
|
|
16
|
|
|
17 Det er viktig å huske at denne innføringen er beregnet på læring
|
|
|
18 gjennom bruk. Det betyr at du må utføre kommandoene for å lære dem
|
|
|
19 skikkelig. Hvis du bare leser teksten, vil du glemme kommandoene!
|
|
|
20
|
|
|
21 Først av alt, sjekk at «Caps Lock» IKKE er aktiv og trykk «j»-tasten
|
|
|
22 helt til leksjon 1.1 fyller skjermen.
|
|
|
23 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
|
|
|
24 Leksjon 1.1: FLYTTING AV MARKØREN
|
|
|
25
|
|
|
26
|
|
|
27 ** For å flytte markøren, trykk tastene h, j, k, l som vist. **
|
|
|
28 ^
|
|
|
29 k Tips: h-tasten er til venstre og flytter til venstre.
|
|
|
30 < h l > l-tasten er til høyre og flytter til høyre.
|
|
|
31 j j-tasten ser ut som en pil som peker nedover.
|
|
|
32 v
|
|
|
33 1. Flytt markøren rundt på skjermen til du har fått det inn i fingrene.
|
|
|
34
|
|
|
35 2. Hold inne nedovertasten (j) til den repeterer.
|
|
|
36 ---> Nå vet du hvordan du beveger deg til neste leksjon.
|
|
|
37
|
|
|
38 3. Gå til leksjon 1.2 ved hjelp av nedovertasten.
|
|
|
39
|
|
|
40 MERK: Hvis du blir usikker på noe du har skrevet, trykk <ESC> for å gå til
|
|
|
41 normalmodus. Skriv deretter kommandoen du ønsket.
|
|
|
42
|
|
|
43 MERK: Piltastene skal også virke. Men ved å bruke hjkl vil du være i stand til
|
|
|
44 å bevege markøren mye raskere når du er blitt vant til det.
|
|
|
45
|
|
|
46 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
|
|
|
47 Leksjon 1.2: OPPSTART OG AVSLUTNING AV VIM
|
|
|
48
|
|
|
49
|
|
|
50 !! MERK: Før du utfører noen av punktene nedenfor, les hele leksjonen!
|
|
|
51
|
|
|
52 1. Trykk <ESC>-tasten (for å forsikre deg om at du er i normalmodus).
|
|
|
53
|
|
|
54 2. Skriv: :q! <ENTER>
|
|
|
55
|
|
|
56 ---> Dette avslutter editoren UTEN at endringer blir lagret.
|
|
|
57 Hvis du vil lagre endringene og avslutte, skriver du:
|
|
|
58 :wq <ENTER>
|
|
|
59
|
|
|
60 3. Når du ser kommandolinjen i skallet, skriv kommandoen som startet denne
|
|
|
61 innføringen. Det kan være: vimtutor <ENTER>
|
|
|
62 Normalt vil du bruke: vim tutor <ENTER>
|
|
|
63
|
|
|
64 ---> Med «vim» menes Vim-editoren, «tutor» er filen som du vil redigere.
|
|
|
65
|
|
|
66 4. Hvis du er sikker på at du husker dette, utfør punktene 1 til 3 for å
|
|
|
67 avslutte og starte editoren på nytt. Deretter flytter du markøren ned til
|
|
|
68 leksjon 1.3.
|
|
|
69 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
|
|
|
70 Leksjon 1.3: REDIGERING AV TEKST -- SLETTING
|
|
|
71
|
|
|
72
|
|
|
73 ** Trykk tasten x for å slette tegnet under markøren. **
|
|
|
74
|
|
|
75 1. Flytt markøren til den første linjen merket med ---> .
|
|
|
76
|
|
|
77 2. For å ordne feilene på linjen, flytt markøren til den er oppå tegnet som
|
|
|
78 skal slettes.
|
|
|
79
|
|
|
80 3. Trykk tasten x for å slette det uønskede tegnet.
|
|
|
81
|
|
|
82 4. Repeter punkt 2 til 4 til setningen er lik den som er under.
|
|
|
83
|
|
|
84 ---> Kkua hoppett ovverr måååånenn.
|
|
|
85 ---> Kua hoppet over månen.
|
|
|
86
|
|
|
87 5. Nå som linjen er korrekt, gå til leksjon 1.4.
|
|
|
88
|
|
|
89 HUSK: Når du går gjennom innføringen, ikke bare prøv å huske kommandoene, men
|
|
|
90 bruk dem helt til de sitter.
|
|
|
91
|
|
|
92 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
|
|
|
93 Leksjon 1.4: REDIGERING AV TEKST -- INNSETTING
|
|
|
94
|
|
|
95
|
|
|
96 ** Når du er i normalmodus, trykk i for å sette inn tekst. **
|
|
|
97
|
|
|
98 1. Flytt markøren til den første linjen som er merket med ---> .
|
|
|
99
|
|
|
100 2. For å gjøre den første linjen lik den andre, flytt markøren til den står
|
|
|
101 på tegnet ETTER posisjonen der teksten skal settes inn.
|
|
|
102
|
|
|
103 3. Trykk i og skriv inn teksten som mangler.
|
|
|
104
|
|
|
105 4. Etterhvert som hver feil er fikset, trykk <ESC> for å returnere til
|
|
|
106 normalmodus. Repeter punkt 2 til 4 til setningen er korrekt.
|
|
|
107
|
|
|
108 ---> Det er tkst som mnglr .
|
|
|
109 ---> Det er ganske mye tekst som mangler her.
|
|
|
110
|
|
|
111 5. Når du føler deg komfortabel med å sette inn tekst, gå til oppsummeringen
|
|
|
112 nedenfor.
|
|
|
113
|
|
|
114
|
|
|
115 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
|
|
|
116 OPPSUMMERING AV LEKSJON 1
|
|
|
117
|
|
|
118
|
|
|
119 1. Markøren beveges ved hjelp av piltastene eller hjkl-tastene.
|
|
|
120 h (venstre) j (ned) k (opp) l (høyre)
|
|
|
121
|
|
|
122 2. For å starte Vim (fra skall-kommandolinjen), skriv: vim FILNAVN <ENTER>
|
|
|
123
|
|
|
124 3. For å avslutte Vim, skriv: <ESC> :q! <ENTER> for å forkaste forandringer.
|
|
|
125 ELLER skriv: <ESC> :wq <ENTER> for å lagre forandringene.
|
|
|
126
|
|
|
127 4. For å slette et tegn under markøren når du er i normalmodus, trykk x
|
|
|
128
|
|
|
129 5. For å sette inn tekst ved markøren når du er i normalmodus, trykk:
|
|
|
130 i [skriv inn teksten] <ESC>
|
|
|
131
|
|
|
132 MERK: Når du trykker <ESC> går du til normalmodus eller du avbryter en uønsket
|
|
|
133 og delvis fullført kommando.
|
|
|
134
|
|
|
135 Nå kan du gå videre til leksjon 2.
|
|
|
136
|
|
|
137
|
|
|
138 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
|
|
|
139 Leksjon 2.1: SLETTEKOMMANDOER
|
|
|
140
|
|
|
141
|
|
|
142 ** Trykk dw for å slette til slutten av et ord. **
|
|
|
143
|
|
|
144 1. Trykk <ESC> for å være sikker på at du er i normalmodus.
|
|
|
145
|
|
|
146 2. Flytt markøren til den første linjen nedenfor merket ---> .
|
|
|
147
|
|
|
148 3. Flytt markøren til begynnelsen av ordet som skal slettes.
|
|
|
149
|
|
|
150 4. Trykk dw og ordet vil forsvinne.
|
|
|
151
|
|
|
152 MERK: Bokstavene vil komme til syne på den nederste linjen på skjermen
|
|
|
153 etterhvert som du skriver dem. Hvis du skriver feil, trykk <ESC> og
|
|
|
154 start på nytt.
|
|
|
155
|
|
|
156 ---> Det er agurk tre ord eple som ikke hører pære hjemme i denne setningen.
|
|
|
157 ---> Det er tre ord som ikke hører hjemme i denne setningen.
|
|
|
158
|
|
|
159 5. Repeter punkt 3 og 4 til den første setningen er lik den andre. Gå
|
|
|
160 deretter til leksjon 2.2.
|
|
|
161 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
|
|
|
162 Leksjon 2.2: FLERE SLETTEKOMMANDOER
|
|
|
163
|
|
|
164
|
|
|
165 ** Trykk d$ for å slette til slutten av linjen. **
|
|
|
166
|
|
|
167 1. Trykk <ESC> for å være sikker på at du er i normalmodus.
|
|
|
168
|
|
|
169 2. Flytt markøren til linjen nedenfor merket ---> .
|
|
|
170
|
|
|
171 3. Flytt markøren til punktet der linjen skal kuttes (ETTER første punktum).
|
|
|
172
|
|
|
173 4. Trykk d$ for å slette alt til slutten av linjen.
|
|
|
174
|
|
|
175 ---> Noen skrev slutten på linjen en gang for mye. på linjen en gang for mye.
|
|
|
176
|
|
|
177 5. Gå til leksjon 2.3 for å forstå hva som skjer.
|
|
|
178
|
|
|
179
|
|
|
180
|
|
|
181
|
|
|
182
|
|
|
183
|
|
|
184 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
|
|
|
185 Leksjon 2.3: OM KOMMANDOER OG OBJEKTER
|
|
|
186
|
|
|
187
|
|
|
188 Formatet for slettekommandoen d er som følger:
|
|
|
189
|
|
|
190 [nummer] d objekt ELLER d [nummer] objekt
|
|
|
191
|
|
|
192 Der:
|
|
|
193 nummer -- hvor mange ganger kommandoen utføres (valgfri, standard=1).
|
|
|
194 d -- selve slettekommandoen.
|
|
|
195 objekt -- hva kommandoen vil operere på (listet ut nedenfor).
|
|
|
196
|
|
|
197 En kort liste med objekter:
|
|
|
198 w -- fra markøren til slutten av ordet, inkludert mellomrom.
|
|
|
199 e -- fra markøren til slutten av ordet, IKKE inkludert mellomrom.
|
|
|
200 $ -- fra markøren til slutten av linjen.
|
|
|
201
|
|
|
202 MERK: For den eventyrlystne: Skriving av kun objektet i normalmodus uten en
|
|
|
203 kommando vil flytte markøren til objektet i listen.
|
|
|
204
|
|
|
205
|
|
|
206
|
|
|
207 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
|
|
|
208 Leksjon 2.4: ET UNNTAK FRA «KOMMANDO-OBJEKT»-REGELEN
|
|
|
209
|
|
|
210
|
|
|
211 ** Trykk dd for å slette en hel linje. **
|
|
|
212
|
|
|
213 På grunn av at sletting av linjer er mye brukt, fant utviklerne av Vi ut at
|
|
|
214 det vil være lettere å rett og slett trykke to «d»-er etter hverandre for å
|
|
|
215 slette en linje.
|
|
|
216
|
|
|
217 1. Flytt markøren til den andre linjen i verset nedenfor.
|
|
|
218 2. Trykk dd for å slette linjen.
|
|
|
219 3. Flytt deretter til den fjerde linjen.
|
|
|
220 4. Trykk 2dd (husk «nummer-kommando-objekt») for å slette disse to
|
|
|
221 linjene.
|
|
|
222
|
|
|
223 1) Roser er røde
|
|
|
224 2) Gjørme er gøy,
|
|
|
225 3) Fioler er blå,
|
|
|
226 4) Jeg har en bil,
|
|
|
227 5) Klokker viser tiden,
|
|
|
228 6) Druer er søte
|
|
|
229 7) Og du er likeså.
|
|
|
230 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
|
|
|
231 Leksjon 2.5: ANGRE-KOMMANDOEN
|
|
|
232
|
|
|
233
|
|
|
234 ** Trykk u for å angre siste kommando, U for å fikse en hel linje. **
|
|
|
235
|
|
|
236 1. Flytt markøren til linjen nedenfor merket ---> og plasser den på den
|
|
|
237 første feilen.
|
|
|
238 2. Trykk x for å slette det første uønskede tegnet.
|
|
|
239 3. Trykk så u for å angre den siste utførte kommandoen.
|
|
|
240 4. Deretter ordner du alle feilene på linjene ved å bruke x kommandoen.
|
|
|
241 5. Trykk nå en stor U for å sette linjen tilbake til det den var.
|
|
|
242 6. Trykk u noen ganger for å angre U og foregående kommandoer.
|
|
|
243 7. Deretter trykker du Ctrl-r (hold Ctrl nede mens du trykker «r») noen
|
|
|
244 ganger for å gjenopprette kommandoene (omgjøre angrekommandoene).
|
|
|
245
|
|
|
246 ---> RReparer feiilene påå denne linnnjen oog erssstatt dem meed angre.
|
|
|
247
|
|
|
248 8. Dette er meget nyttige kommandoer. Nå kan du gå til oppsummeringen av
|
|
|
249 leksjon 2.
|
|
|
250
|
|
|
251
|
|
|
252
|
|
|
253 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
|
|
|
254 OPPSUMMERING AV LEKSJON 2
|
|
|
255
|
|
|
256
|
|
|
257 1. For å slette fra markøren til slutten av et ord, trykk: dw
|
|
|
258
|
|
|
259 2. For å slette fra markøren til slutten av en linje, trykk: d$
|
|
|
260
|
|
|
261 3. For å slette en hel linje, trykk: dd
|
|
|
262
|
|
|
263 4. Formatet for en kommando i normalmodus er:
|
|
|
264
|
|
|
265 [nummer] kommando objekt ELLER kommando [nummer] objekt
|
|
|
266 der:
|
|
|
267 nummer -- hvor mange ganger kommandoen skal repeteres
|
|
|
268 kommando -- hva som skal gjøres, f.eks. d for å slette
|
|
|
269 objekt -- hva kommandoen skal operere på, eksempelvis w (ord),
|
|
|
270 $ (til slutten av linjen) og så videre.
|
|
|
271
|
|
|
272 5. For å angre tidligere kommandoer, skriv u (liten u)
|
|
|
273 For å angre alle forandringer på en linje, skriv U (stor U)
|
|
|
274 For å omgjøre angringen, trykk Ctrl-r
|
|
|
275
|
|
|
276 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
|
|
|
277 Leksjon 3.1: «LIM INN»-KOMMANDOEN
|
|
|
278
|
|
|
279
|
|
|
280 ** Trykk p for å lime inn den siste slettede teksten etter markøren **
|
|
|
281
|
|
|
282 1. Flytt markøren til den første linjen i listen nedenfor.
|
|
|
283
|
|
|
284 2. Trykk dd for å slette linjen og lagre den i utklippstavlen til Vim.
|
|
|
285
|
|
|
286 3. Flytt markøren til linjen OVER posisjonen linjen skal settes inn.
|
|
|
287
|
|
|
288 4. Mens du er i normalmodus, trykk p for å erstatte linjen.
|
|
|
289
|
|
|
290 5. Repeter punkt 2 til 4 helt til linjene er i riktig rekkefølge.
|
|
|
291
|
|
|
292 d) Kan du også lære?
|
|
|
293 b) Fioler er blå,
|
|
|
294 c) Intelligens må læres,
|
|
|
295 a) Roser er røde,
|
|
|
296
|
|
|
297
|
|
|
298
|
|
|
299 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
|
|
|
300 Leksjon 3.2: «ERSTATT»-KOMMANDOEN
|
|
|
301
|
|
|
302
|
|
|
303 ** Trykk r og et tegn for å erstatte tegnet under markøren. **
|
|
|
304
|
|
|
305 1. Flytt markøren til den første linjen nedenfor merket ---> .
|
|
|
306
|
|
|
307 2. Flytt markøren så den står oppå den første feilen.
|
|
|
308
|
|
|
309 3. Trykk r og deretter tegnet som skal erstatte det som er feil.
|
|
|
310
|
|
|
311 4. Repeter punkt 2 og 3 til den første linjen er korrekt.
|
|
|
312
|
|
|
313 ---> Da dfnne lynjxn ble zkrevet, var det nøen som trykket feite taster!
|
|
|
314 ---> Da denne linjen ble skrevet, var det noen som trykket feile taster!
|
|
|
315
|
|
|
316 5. Gå videre til leksjon 3.2.
|
|
|
317
|
|
|
318 MERK: Husk at du bør lære ved å BRUKE, ikke pugge.
|
|
|
319
|
|
|
320
|
|
|
321
|
|
|
322 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
|
|
|
323 Leksjon 3.3: «FORANDRE»-KOMMANDOEN
|
|
|
324
|
|
|
325
|
|
|
326 ** For å forandre en del av eller et helt ord, trykk cw . **
|
|
|
327
|
|
|
328 1. Flytt markøren til den første linjen nedenfor som er merket ---> .
|
|
|
329
|
|
|
330 2. Plasser markøren på «u»-en i «lubjwr».
|
|
|
331
|
|
|
332 3. Trykk cw og det korrekte ordet (i dette tilfellet, skriv «injen».)
|
|
|
333
|
|
|
334 4. Trykk <ESC> og gå til den neste feilen (det første tegnet som skal
|
|
|
335 forandres).
|
|
|
336
|
|
|
337 5. Repeter punkt 3 og 4 helt til den første setningen er lik den andre.
|
|
|
338
|
|
|
339 ---> Denne lubjwr har noen wgh som må forkwåp med «forækzryas»-kommandoen.
|
|
|
340 ---> Denne linjen har noen ord som må forandres med «forandre»-kommandoen.
|
|
|
341
|
|
|
342 Vær oppmerksom på at cw ikke bare forandrer ordet, men også går inn i
|
|
|
343 innsettingsmodus.
|
|
|
344
|
|
|
345 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
|
|
|
346 Leksjon 3.4: FLERE FORANDRINGER VED BRUK AV c
|
|
|
347
|
|
|
348
|
|
|
349 ** «Forandre»-kommandoen blir brukt med de samme objektene som «slett». **
|
|
|
350
|
|
|
351 1. «Forandre»-kommandoen fungerer på samme måte som «slett». Formatet er:
|
|
|
352
|
|
|
353 [nummer] c objekt ELLER c [nummer] objekt
|
|
|
354
|
|
|
355 2. Objektene er også de samme, som for eksempel w (ord), $ (slutten av
|
|
|
356 en linje) og så videre.
|
|
|
357
|
|
|
358 3. Gå til den første linjen nedenfor som er merket ---> .
|
|
|
359
|
|
|
360 4. Flytt markøren til den første feilen.
|
|
|
361
|
|
|
362 5. Skriv c$ for å forandre resten av linjen lik den andre og trykk <ESC>.
|
|
|
363
|
|
|
364 ---> Slutten på denne linjen trenger litt hjelp for å gjøre den lik den neste.
|
|
|
365 ---> Slutten på denne linjen trenger å bli rettet ved bruk av «c$»-kommandoen.
|
|
|
366
|
|
|
367
|
|
|
368 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
|
|
|
369 OPPSUMMERING AV LEKSJON 3
|
|
|
370
|
|
|
371
|
|
|
372 1. For å erstatte tekst som allerede er blitt slettet, trykk p . Dette
|
|
|
373 limer inn den slettede teksten ETTER markøren (hvis en linje ble slettet
|
|
|
374 vil den bli limt inn på linjen under markøren).
|
|
|
375
|
|
|
376 2. For å erstatte et tegn under markøren, trykk r og deretter tegnet som
|
|
|
377 skal erstatte det originale tegnet.
|
|
|
378
|
|
|
379 3. «Forandre»-kommandoen lar deg forandre det spesifiserte objektet fra
|
|
|
380 markøren til slutten av objektet, f.eks.: Trykk cw for å forandre fra
|
|
|
381 markøren til slutten av ordet, c$ for å forandre til slutten av linjen.
|
|
|
382
|
|
|
383 4. Formatet for «forandre» er:
|
|
|
384
|
|
|
385 [nummer] c objekt ELLER c [nummer] objekt
|
|
|
386
|
|
|
387 Nå kan du gå til neste leksjon.
|
|
|
388
|
|
|
389
|
|
|
390
|
|
|
391 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
|
|
|
392 Leksjon 4.1: POSISJON OG FILSTATUS
|
|
|
393
|
|
|
394
|
|
|
395 ** Trykk Ctrl-g for å vise posisjonen i filen og filstatusen.
|
|
|
396 Trykk Shift-G for å gå til en spesifikk linje i filen. **
|
|
|
397
|
|
|
398 MERK: Les hele leksjonen før du utfører noen av punktene!
|
|
|
399
|
|
|
400 1. Hold nede Ctrl-tasten og trykk g . En statuslinje vil komme til syne på
|
|
|
401 bunnen av skjermen med filnavnet og hvilken linje markøren er på. Husk
|
|
|
402 linjenummeret for bruk i steg 3.
|
|
|
403
|
|
|
404 2. Trykk Shift-G for å gå til bunnen av filen.
|
|
|
405
|
|
|
406 3. Skriv inn linjenummeret du var på og deretter Shift-G. Dette vil føre deg
|
|
|
407 tilbake til linjen du var på da du trykket Ctrl-g. (Når du skriver inn
|
|
|
408 nummeret, vil det IKKE bli vist på skjermen.)
|
|
|
409
|
|
|
410 4. Utfør steg 1 til 3 hvis du føler deg sikker på prosedyren.
|
|
|
411
|
|
|
412
|
|
|
413
|
|
|
414 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
|
|
|
415 Leksjon 4.2: SØKEKOMMANDOEN
|
|
|
416
|
|
|
417
|
|
|
418 ** Skriv / etterfulgt av en søkestreng som du vil lete etter. **
|
|
|
419
|
|
|
420 1. Trykk / når du er i normalmodusen. Legg merke til at skråstreken og
|
|
|
421 markøren kommer til syne på bunnen av skjermen i likhet med
|
|
|
422 «:»-kommandoene.
|
|
|
423
|
|
|
424 2. Skriv feeeiil og trykk ENTER. Dette er teksten du vil lete etter.
|
|
|
425
|
|
|
426 3. For å finne neste forekomst av søkestrengen, trykk n . For å lete etter
|
|
|
427 samme søketeksten i motsatt retning, trykk Shift-N .
|
|
|
428
|
|
|
429 4. Hvis du vil lete etter en tekst bakover i filen, bruk kommandoen ?
|
|
|
430 istedenfor / .
|
|
|
431
|
|
|
432 MERK: Når søket treffer slutten av filen vil det fortsette fra den andre enden
|
|
|
433 av filen.
|
|
|
434
|
|
|
435 ---> «feeeiil» er ikke måten å skrive «feil» på, feeeiil er helt feil.
|
|
|
436
|
|
|
437 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
|
|
|
438 Leksjon 4.3: FINN SAMSVARENDE PARENTESER
|
|
|
439
|
|
|
440
|
|
|
441 ** Trykk % for å finne en samsvarende ), ] eller } . **
|
|
|
442
|
|
|
443 1. Plasser markøren på en (, [ eller { på linjen nedenfor merket ---> .
|
|
|
444
|
|
|
445 2. Trykk % .
|
|
|
446
|
|
|
447 3. Markøren flytter seg nå til parentesen som samsvarer med den du stod på.
|
|
|
448
|
|
|
449 4. Trykk % for å flytte markøren tilbake til den første parentesen.
|
|
|
450
|
|
|
451 ---> Dette ( er en testlinje med (, [ ] og { } i den ))
|
|
|
452
|
|
|
453 MERK: Dette er meget god hjelp til feilsøking i programmer som har ubalansert
|
|
|
454 antall parenteser!
|
|
|
455
|
|
|
456
|
|
|
457
|
|
|
458
|
|
|
459
|
|
|
460 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
|
|
|
461 Leksjon 4.4: EN MÅTE Å RETTE SKRIVEFEIL PÅ
|
|
|
462
|
|
|
463
|
|
|
464 ** Skriv :s/gammel/ny/g for å erstatte «gammel» med «ny». **
|
|
|
465
|
|
|
466 1. Flytt markøren til linjen nedenfor som begynner med ---> .
|
|
|
467
|
|
|
468 2. Skriv :s/deen/den/ <ENTER> . Legg merke til at denne kommandoen bare
|
|
|
469 forandrer den første forekomsten av ordet på linjen.
|
|
|
470
|
|
|
471 3. Skriv :s/deen/den/g som betyr global erstatning på linjen. Dette vil
|
|
|
472 erstatte alle forekomster av søketeksten på linjen du står på.
|
|
|
473
|
|
|
474 ---> deen beste er deen som kan kaste deen tyngste steinen lengst
|
|
|
475
|
|
|
476 4. Skriv :#,#s/gammel/ny/g for å erstatte tekst mellom to linjer, der #,#
|
|
|
477 er linjenumrene på de to linjene.
|
|
|
478 Skriv :%s/gammel/ny/g for å erstatte tekst i hele filen.
|
|
|
479
|
|
|
480
|
|
|
481
|
|
|
482
|
|
|
483 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
|
|
|
484 OPPSUMMERING AV LEKSJON 4
|
|
|
485
|
|
|
486
|
|
|
487 1. Ctrl-g viser nåværende posisjon i filen og filstatusen. Shift-G går til
|
|
|
488 slutten av filen. Et linjenummer etterfulgt av Shift-G går til denne
|
|
|
489 linjen.
|
|
|
490
|
|
|
491 2. Skriv / etterfulgt av en søketekst for å lete FRAMOVER etter teksten.
|
|
|
492 Skriv ? etterfulgt av en søketekst for å lete BAKOVER etter teksten.
|
|
|
493 Etter et søk kan du trykke n for å finne neste forekomst i den samme
|
|
|
494 retningen eller Shift-N for å lete i motsatt retning.
|
|
|
495
|
|
|
496 3. Skriv % når markøren står på en (, ), [, ], { eller } for å finne
|
|
|
497 parentesten som samsvarer med den markøren står på.
|
|
|
498
|
|
|
499 4. Erstatte «gammel» med første «ny» på en linje: :s/gammel/ny
|
|
|
500 Erstatte alle «gammel» med «ny» på en linje: :s/gammel/ny/g
|
|
|
501 Erstatte tekst mellom to linjenumre: :#,#s/gammel/ny/g
|
|
|
502 Erstatte alle forekomster i en fil: :%s/gammel/ny/g
|
|
|
503 For å godkjenne hver erstatning, legg til «c»: :%s/gammel/ny/gc
|
|
|
504
|
|
|
505
|
|
|
506 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
|
|
|
507 Leksjon 5.1: HVORDAN UTFØRE EN EKSTERN KOMMANDO
|
|
|
508
|
|
|
509
|
|
|
510 ** Skriv :! etterfulgt av en ekstern kommando for å utføre denne. **
|
|
|
511
|
|
|
512 1. Skriv den velkjente kommandoen : for å plassere markøren på bunnen av
|
|
|
513 skjermen. Dette lar deg skrive en kommando.
|
|
|
514
|
|
|
515 2. Nå kan du skrive tegnet ! . Dette lar deg utføre en hvilken som helst
|
|
|
516 ekstern kommando.
|
|
|
517
|
|
|
518 3. Som et eksempel, skriv ls etter utropstegnet og trykk <ENTER>. Du vil
|
|
|
519 nå få en liste over filene i katalogen, akkurat som om du hadde kjørt
|
|
|
520 kommandoen direkte fra skallet. Eller bruk :!dir hvis «ls» ikke virker.
|
|
|
521
|
|
|
522 ---> MERK: Det er mulig å kjøre alle mulige eksterne kommandoer på denne
|
|
|
523 måten.
|
|
|
524
|
|
|
525 ---> MERK: Alle «:»-kommandoer må avsluttes med <ENTER>.
|
|
|
526
|
|
|
527
|
|
|
528
|
|
|
529 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
|
|
|
530 Leksjon 5.2: MER OM LAGRING AV FILER
|
|
|
531
|
|
|
532
|
|
|
533 ** For å lagre endringene gjort i en fil, skriv :w FILNAVN . **
|
|
|
534
|
|
|
535 1. Skriv :!dir eller :!ls for å få en liste over filene i katalogen. Du
|
|
|
536 vet allerede at du må trykke <ENTER> etter dette.
|
|
|
537
|
|
|
538 2. Velg et filnavn på en fil som ikke finnes, som for eksempel TEST .
|
|
|
539
|
|
|
540 3. Skriv :w TEST (der TEST er filnavnet du velger).
|
|
|
541
|
|
|
542 4. Dette lagrer hele filen (denne innføringen) under navnet TEST . For å
|
|
|
543 sjekke dette, skriv :!dir igjen for å se innholdet av katalogen.
|
|
|
544
|
|
|
545 ---> Hvis du nå hadde avsluttet Vim og startet på nytt igjen med filnavnet
|
|
|
546 TEST, ville filen vært en eksakt kopi av innføringen da du lagret den.
|
|
|
547
|
|
|
548 5. Fjern filen ved å skrive :!rm TEST hvis du er på et UNIX-lignende
|
|
|
549 operativsystem, eller :!del TEST hvis du bruker MS-DOS.
|
|
|
550
|
|
|
551
|
|
|
552 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
|
|
|
553 Leksjon 5.3: DELVIS LAGRING AV EN FIL
|
|
|
554
|
|
|
555
|
|
|
556 ** For å lagre en del av en fil, skriv :#,# w FILNAVN **
|
|
|
557
|
|
|
558 1. En gang til: Skriv :!dir eller :!ls for å få en liste over filene i
|
|
|
559 katalogen. Velg et passende filnavn, som TEST .
|
|
|
560
|
|
|
561 2. Flytt markøren til toppen av denne siden og trykk Ctrl-g for å finne
|
|
|
562 nummeret på denne linjen. HUSK DETTE NUMMERET!
|
|
|
563
|
|
|
564 3. Gå til nederste linje på skjermen og trykk Ctrl-g igjen. HUSK DETTE
|
|
|
565 LINJENUMMERET OGSÅ!
|
|
|
566
|
|
|
567 4. For å lagre BARE en del av filen, skriv :#,# w TEST hvor #,# er de to
|
|
|
568 numrene du skulle huske (topp og bunn) og TEST er filnavnet.
|
|
|
569
|
|
|
570 5. Sjekk med :!dir om filen er der, men IKKE slett den.
|
|
|
571
|
|
|
572
|
|
|
573
|
|
|
574
|
|
|
575 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
|
|
|
576 Leksjon 5.4: HENTING OG SAMMENSLÅING AV FILER
|
|
|
577
|
|
|
578
|
|
|
579 ** For å lese inn en annen fil inn i nåværende buffer, skriv :r FILNAVN . **
|
|
|
580
|
|
|
581 1. Skriv :!dir for å forsikre deg om at filen TEST finnes.
|
|
|
582
|
|
|
583 2. Plasser markøren på toppen av denne siden.
|
|
|
584
|
|
|
585 MERK: Etter at du har utført steg 3 vil du se leksjon 5.3. Gå nedover forbi
|
|
|
586 den og til denne posisjonen igjen.
|
|
|
587
|
|
|
588 3. Hent «TEST»-filen din med kommandoen :r TEST der TEST er navnet på
|
|
|
589 filen.
|
|
|
590
|
|
|
591 MERK: Filen du henter vil bli plassert der markøren står.
|
|
|
592
|
|
|
593 4. For å sjekke at filen ble hentet, gå tilbake og se at det er to kopier av
|
|
|
594 leksjon 5.3, originalen og denne versjonen.
|
|
|
595
|
|
|
596
|
|
|
597
|
|
|
598 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
|
|
|
599 OPPSUMMERING AV LEKSJON 5
|
|
|
600
|
|
|
601
|
|
|
602 1. :!KOMMANDO utfører en ekstern kommandio.
|
|
|
603
|
|
|
604 Noen nyttige eksempler er:
|
|
|
605 (MS-DOS) (Unix)
|
|
|
606 :!dir :!ls -- List filene i katalogen
|
|
|
607 :!del FIL :!rm FIL -- Slett filen FIL
|
|
|
608
|
|
|
609 2. :w FILNAVN skriver den filen du står i til disken med navnet FILNAVN .
|
|
|
610
|
|
|
611 3. :#,#w FILNAVN lagrer linjene # til # til filen FILNAVN .
|
|
|
612
|
|
|
613 4. :r FILNAVN henter inn en annen fil og legger den inn like etter
|
|
|
614 markøren.
|
|
|
615
|
|
|
616
|
|
|
617
|
|
|
618
|
|
|
619
|
|
|
620
|
|
|
621 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
|
|
|
622 Leksjon 6.1: «ÅPNE LINJE»-KOMMANDOEN
|
|
|
623
|
|
|
624
|
|
|
625 ** Skriv o for å «åpne opp» for en ny linje etter markøren og gå i
|
|
|
626 innsettingsmodus **
|
|
|
627
|
|
|
628 1. Flytt markøren til linjen nedenfor merket ---> .
|
|
|
629
|
|
|
630 2. Skriv o (liten o) for å starte på en ny linje nedenfor markøren og gå
|
|
|
631 over til innsettingsmodus.
|
|
|
632
|
|
|
633 3. Kopier linjen som er merket ---> og trykk <ESC> for å avslutte
|
|
|
634 innsettingsmodusen.
|
|
|
635
|
|
|
636 ---> Etter at o er skrevet blir markøren plassert på den tomme linjen.
|
|
|
637
|
|
|
638 4. For å lage en ny linje OVER markøren, trykk rett og slett en stor O
|
|
|
639 istedenfor en liten o . Prøv dette på linjen nedenfor.
|
|
|
640 ---> Lag en ny, tom linje over denne med Shift-O mens markøren står på den.
|
|
|
641
|
|
|
642
|
|
|
643
|
|
|
644 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
|
|
|
645 Leksjon 6.2: «LEGG TIL»-KOMMANDOEN
|
|
|
646
|
|
|
647
|
|
|
648 ** Skriv a for å legge til tekst ETTER markøren. **
|
|
|
649
|
|
|
650 1. Flytt markøren til slutten av den første linjen merket ---> ved å
|
|
|
651 trykke $ i normalmodusen.
|
|
|
652
|
|
|
653 2. Trykk a (liten a) for å legge til tekst ETTER tegnet under markøren.
|
|
|
654 (Stor A legger til på slutten av linjen.)
|
|
|
655
|
|
|
656 MERK: Dette gjør at du slipper å trykke i , det siste tegnet, teksten som
|
|
|
657 skal settes inn, <ESC>, høyrepil og til sist, x bare for å legge til
|
|
|
658 på slutten av en linje!
|
|
|
659
|
|
|
660 3. Gjør ferdig den øverste linjen. Legg merke til at «legg til» er det samme
|
|
|
661 som innsettingsmodusen, med den forskjellen hvor teksten settes inn.
|
|
|
662
|
|
|
663 ---> På denne linjen må det legges
|
|
|
664 ---> På denne linjen må det legges til tekst på slutten.
|
|
|
665
|
|
|
666
|
|
|
667 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
|
|
|
668 Leksjon 6.3: EN ANNEN VERSJON AV «ERSTATT»
|
|
|
669
|
|
|
670
|
|
|
671 ** Skriv R for å erstatte mer enn ett tegn. **
|
|
|
672
|
|
|
673 1. Flytt markøren til den første linjen nedenfor merket ---> .
|
|
|
674
|
|
|
675 2. Plasser markøren på begynnelsen av det første ordet som er forskjellig
|
|
|
676 fra den andre linjen merket ---> (ordet «siste»).
|
|
|
677
|
|
|
678 3. Trykk R og erstatt resten av linjen med den samme teksten som står på
|
|
|
679 den andre linjen.
|
|
|
680
|
|
|
681 ---> For å gjøre den første linjen lik den andre, må bokstaven stor R brukes.
|
|
|
682 ---> For å gjøre den første linjen lik den andre, trykk R og den nye teksten.
|
|
|
683
|
|
|
684 4. Legg merke til at når du trykker <ESC> for å avslutte, bevares teksten
|
|
|
685 som ikke er redigert.
|
|
|
686
|
|
|
687
|
|
|
688
|
|
|
689
|
|
|
690 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
|
|
|
691 Leksjon 6.4: SETT VALG
|
|
|
692
|
|
|
693
|
|
|
694 ** Sett et valg så et søk eller erstatning ignorerer store/små bokstaver. **
|
|
|
695
|
|
|
696 1. Let etter «ignore» ved å skrive:
|
|
|
697 /ignore <ENTER>
|
|
|
698 Repeter flere ganger ved å trykke n .
|
|
|
699
|
|
|
700 2. Sett «ic»-valget (Ignore Case) ved å skrive:
|
|
|
701 :set ic
|
|
|
702
|
|
|
703 3. Let etter «ignore» igjen ved å skrive: n
|
|
|
704 Repeter søket flere ganger ved å trykke n .
|
|
|
705
|
|
|
706 4. Sett «hlsearch»- og «incsearch»-valgene:
|
|
|
707 :set hls is
|
|
|
708
|
|
|
709 5. Skriv søkekommandoen igjen, og se hva som skjer:
|
|
|
710 /ignore <ENTER>
|
|
|
711
|
|
|
712 6. Hvis du vil slå av uthevingen på søketeksten, skriv :nohlsearch
|
|
|
713 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
|
|
|
714 OPPSUMMERING AV LEKSJON 6
|
|
|
715
|
|
|
716
|
|
|
717 1. Trykk o for å legge til en linje NEDENFOR markøren og plassere markøren
|
|
|
718 på den nye linjen i innsettingsmodus.
|
|
|
719 Hvis du trykker en stor O åpnes linjen OVER linjen markøren står på.
|
|
|
720
|
|
|
721 2. Skriv en a for å sette inn tekst ETTER tegnet markøren er på.
|
|
|
722 En stor A vil legge til tekst på slutten av linjen.
|
|
|
723
|
|
|
724 3. Ved å trykke R for går inn i erstatningsmodus helt til <ESC> trykkes
|
|
|
725 for å avslutte modusen.
|
|
|
726
|
|
|
727 4. Skriv :set xxx for å sette valget «xxx».
|
|
|
728
|
|
|
729
|
|
|
730
|
|
|
731
|
|
|
732
|
|
|
733
|
|
|
734
|
|
|
735
|
|
|
736 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
|
|
|
737 LEKSJON 7: TILGJENGELIGE HJELPEKOMMANDOER
|
|
|
738
|
|
|
739
|
|
|
740 ** Bruk det innebyggede hjelpesystemet. **
|
|
|
741
|
|
|
742 Vim har et omfattende innebygget hjelpesystem. For å starte det, prøv en av
|
|
|
743 disse måtene:
|
|
|
744 - Trykk Hjelp-tasten (hvis du har noen)
|
|
|
745 - Trykk F1-tasten (hvis du har noen)
|
|
|
746 - Skriv :help <ENTER>
|
|
|
747
|
|
|
748 Skriv :q <ENTER> for å lukke hjelpevinduet.
|
|
|
749
|
|
|
750 Du kan få hjelp på omtrent alle temaer om Vim ved å skrive et parameter til
|
|
|
751 «:help»-kommandoen. Prøv disse (ikke glem Enter etter hver):
|
|
|
752
|
|
|
753 :help w
|
|
|
754 :help c<T
|
|
|
755 :help insert-index
|
|
|
756 :help user-manual
|
|
|
757
|
|
|
758
|
|
|
759 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
|
|
|
760 LEKSJON 8: LAG ET OPPSTARTSSKRIPT
|
|
|
761
|
|
|
762
|
|
|
763 ** Slå på funksjoner i Vim. **
|
|
|
764
|
|
|
765 Vim har mange flere funksjoner enn Vi, men flesteparten av dem er slått av
|
|
|
766 som standard. For å begynne å bruke dem kan du lage en «vimrc»-fil.
|
|
|
767
|
|
|
768 1. Start redigeringen av «vimrc»-filen, dette avhenger av systemet ditt:
|
|
|
769 :edit ~/.vimrc for UNIX
|
|
|
770 :edit $VIM/_vimrc for MS Windows
|
|
|
771
|
|
|
772 2. Les inn eksempelfilen for «vimrc»:
|
|
|
773 :read $VIMRUNTIME/vimrc_example.vim
|
|
|
774
|
|
|
775 3. Lagre filen med:
|
|
|
776 :write
|
|
|
777
|
|
|
778 Neste gang du starter Vim vil den bruke farger og utheving i henhold til
|
|
|
779 syntaksen i filen. Ved å legge inn forskjellige valg i «vimrc»-filen, kan du
|
|
|
780 forandre oppsettet i Vim til det du foretrekker.
|
|
|
781
|
|
|
782 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
|
|
|
783 Her slutter innføringen i Vim. Den var ment som en rask oversikt over
|
|
|
784 editoren, akkurat nok til å la deg sette i gang med enkel bruk. Den er på
|
|
|
785 langt nær komplett, da Vim har mange flere kommandoer. Les bruksanvisningen
|
|
|
786 ved å skrive :help user-manual .
|
|
|
787
|
|
|
788 For videre lesing og studier, kan denne boken anbefales:
|
|
|
789 «Vim - Vi Improved» av Steve Oualline
|
|
|
790 Utgiver: New Riders
|
|
|
791 Den førstnevnte boken er fullt og helt dedikert til Vim. Spesielt nyttig
|
|
|
792 for nybegynnere. Inneholder mange eksempler og illustrasjoner.
|
|
|
793 Se http://iccf-holland.org/click5.html
|
|
|
794
|
|
|
795 Denne boken er eldre og handler mer om Vi enn Vim, men anbefales også:
|
|
|
796 «Learning the Vi Editor» av Linda Lamb
|
|
|
797 Utgiver: O'Reilly & Associates Inc.
|
|
|
798 Det er en god bok for å få vite omtrent hva som helst om Vi.
|
|
|
799 Den sjette utgaven inneholder også informasjon om Vim.
|
|
|
800
|
|
|
801 Denne innføringen er skrevet av Michael C. Pierce og Robert K. Ware,
|
|
|
802 Colorado School of Mines med idéer av Charles Smith, Colorado State
|
|
|
803 University. Email: bware@mines.colorado.edu .
|
|
|
804
|
|
|
805 Modifisert for Vim av Bram Moolenaar.
|
|
|
806 Oversatt av Øyvind A. Holm -- sunny _AT_ sunbase.org
|
|
|
807 tutor.no 279 2004-05-12 09:21:53Z sunny
|
|
|
808
|
|
|
809 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
|
|
|
810 vim: set ts=8 :
|
