|
7
|
1 ===============================================================================
|
|
1125
|
2 = V e l k o m m e n t i l i n n f ø r i n g e n i V i m -- Ver. 1.7 =
|
|
7
|
3 ===============================================================================
|
|
|
4
|
|
1125
|
5 Vim er en meget kraftig editor med mange kommandoer, alt for mange til å
|
|
|
6 kunne gå gjennom alle i en innføring som denne. Den er beregnet på å
|
|
|
7 sette deg inn i bruken av nok kommandoer så du vil være i stand til lett
|
|
|
8 å kunne bruke Vim som en editor til alle formål.
|
|
7
|
9
|
|
|
10 Tiden som kreves for å gå gjennom denne innføringen tar ca. 25-30
|
|
|
11 minutter, avhengig av hvor mye tid du bruker til eksperimentering.
|
|
|
12
|
|
1125
|
13 MERK:
|
|
7
|
14 Kommandoene i leksjonene vil modifisere teksten. Lag en kopi av denne
|
|
|
15 filen som du kan øve deg på (hvis du kjørte «vimtutor»-kommandoen, er
|
|
|
16 dette allerede en kopi).
|
|
|
17
|
|
1125
|
18 Det er viktig å huske at denne innføringen er beregnet på læring gjennom
|
|
|
19 bruk. Det betyr at du må utføre kommandoene for å lære dem skikkelig.
|
|
|
20 Hvis du bare leser teksten, vil du glemme kommandoene!
|
|
7
|
21
|
|
1125
|
22 Først av alt, sjekk at «Caps Lock» IKKE er aktiv og trykk «j»-tasten for
|
|
|
23 å flytte markøren helt til leksjon 1.1 fyller skjermen.
|
|
7
|
24 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
|
|
|
25 Leksjon 1.1: FLYTTING AV MARKØREN
|
|
|
26
|
|
|
27
|
|
|
28 ** For å flytte markøren, trykk tastene h, j, k, l som vist. **
|
|
|
29 ^
|
|
|
30 k Tips: h-tasten er til venstre og flytter til venstre.
|
|
|
31 < h l > l-tasten er til høyre og flytter til høyre.
|
|
|
32 j j-tasten ser ut som en pil som peker nedover.
|
|
|
33 v
|
|
|
34 1. Flytt markøren rundt på skjermen til du har fått det inn i fingrene.
|
|
|
35
|
|
|
36 2. Hold inne nedovertasten (j) til den repeterer.
|
|
1125
|
37 Nå vet du hvordan du beveger deg til neste leksjon.
|
|
7
|
38
|
|
|
39 3. Gå til leksjon 1.2 ved hjelp av nedovertasten.
|
|
|
40
|
|
1125
|
41 Merk: Hvis du blir usikker på noe du har skrevet, trykk <ESC> for å gå til
|
|
|
42 normalmodus. Skriv deretter kommandoen du ønsket på nytt.
|
|
7
|
43
|
|
1125
|
44 Merk: Piltastene skal også virke. Men ved å bruke hjkl vil du være i stand til
|
|
|
45 å bevege markøren mye raskere når du er blitt vant til det. Helt sant!
|
|
7
|
46
|
|
|
47 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
|
|
1125
|
48 Leksjon 1.2: AVSLUTTE VIM
|
|
7
|
49
|
|
|
50
|
|
1125
|
51 !! MERK: Før du utfører noen av punktene nedenfor, les hele leksjonen!!
|
|
7
|
52
|
|
|
53 1. Trykk <ESC>-tasten (for å forsikre deg om at du er i normalmodus).
|
|
|
54
|
|
1125
|
55 2. Skriv: :q! <ENTER>.
|
|
|
56 Dette avslutter editoren og FORKASTER alle forandringer som du har gjort.
|
|
7
|
57
|
|
|
58 3. Når du ser kommandolinjen i skallet, skriv kommandoen som startet denne
|
|
1125
|
59 innføringen. Den er: vimtutor <ENTER>
|
|
7
|
60
|
|
|
61 4. Hvis du er sikker på at du husker dette, utfør punktene 1 til 3 for å
|
|
1125
|
62 avslutte og starte editoren på nytt.
|
|
|
63
|
|
|
64 MERK: :q! <ENTER> forkaster alle forandringer som du gjorde. I løpet av noen
|
|
|
65 få leksjoner vil du lære hvordan du lagrer forandringene til en fil.
|
|
|
66
|
|
|
67 5. Flytt markøren ned til leksjon 1.3.
|
|
|
68
|
|
|
69
|
|
7
|
70 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
|
|
|
71 Leksjon 1.3: REDIGERING AV TEKST -- SLETTING
|
|
|
72
|
|
|
73
|
|
1125
|
74 ** Trykk x for å slette tegnet under markøren. **
|
|
7
|
75
|
|
1125
|
76 1. Flytt markøren til den første linjen merket med --->.
|
|
7
|
77
|
|
|
78 2. For å ordne feilene på linjen, flytt markøren til den er oppå tegnet som
|
|
|
79 skal slettes.
|
|
|
80
|
|
|
81 3. Trykk tasten x for å slette det uønskede tegnet.
|
|
|
82
|
|
|
83 4. Repeter punkt 2 til 4 til setningen er lik den som er under.
|
|
|
84
|
|
1125
|
85 ---> Hessstennnn brrråsnudddde ii gaaata.
|
|
|
86 ---> Hesten bråsnudde i gata.
|
|
7
|
87
|
|
|
88 5. Nå som linjen er korrekt, gå til leksjon 1.4.
|
|
|
89
|
|
1125
|
90 MERK: Når du går gjennom innføringen, ikke bare prøv å huske kommandoene, men
|
|
7
|
91 bruk dem helt til de sitter.
|
|
|
92
|
|
|
93 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
|
|
|
94 Leksjon 1.4: REDIGERING AV TEKST -- INNSETTING
|
|
|
95
|
|
|
96
|
|
1125
|
97 ** Trykk i for å sette inn tekst. **
|
|
7
|
98
|
|
1125
|
99 1. Flytt markøren til den første linjen som er merket med --->.
|
|
7
|
100
|
|
|
101 2. For å gjøre den første linjen lik den andre, flytt markøren til den står
|
|
|
102 på tegnet ETTER posisjonen der teksten skal settes inn.
|
|
|
103
|
|
|
104 3. Trykk i og skriv inn teksten som mangler.
|
|
|
105
|
|
|
106 4. Etterhvert som hver feil er fikset, trykk <ESC> for å returnere til
|
|
|
107 normalmodus. Repeter punkt 2 til 4 til setningen er korrekt.
|
|
|
108
|
|
|
109 ---> Det er tkst som mnglr .
|
|
|
110 ---> Det er ganske mye tekst som mangler her.
|
|
|
111
|
|
|
112 5. Når du føler deg komfortabel med å sette inn tekst, gå til oppsummeringen
|
|
|
113 nedenfor.
|
|
|
114
|
|
|
115
|
|
|
116 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
|
|
1125
|
117 Leksjon 1.5: REDIGERING AV TEKST -- LEGGE TIL
|
|
|
118
|
|
|
119
|
|
|
120 ** Trykk A for å legge til tekst. **
|
|
|
121
|
|
|
122 1. Flytt markøren til den første linjen nedenfor merket --->.
|
|
|
123 Det har ikke noe å si hvor markøren er plassert på den linjen.
|
|
|
124
|
|
|
125 2. Trykk A og skriv inn det som skal legges til.
|
|
|
126
|
|
|
127 3. Når teksten er lagt til, trykk <ESC> for å returnere til normalmodusen.
|
|
|
128
|
|
|
129 4. Flytt markøren til den andre linjen markert med ---> og repeter steg 2 og
|
|
|
130 3 for å reparere denne setningen.
|
|
|
131
|
|
|
132 ---> Det mangler noe tekst p
|
|
|
133 Det mangler noe tekst på denne linjen.
|
|
|
134 ---> Det mangler også litt tek
|
|
|
135 Det mangler også litt tekst på denne linjen.
|
|
|
136
|
|
|
137 5. Når du føler at du behersker å legge til tekst, gå til leksjon 1.6.
|
|
|
138
|
|
|
139 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
|
|
|
140 Leksjon 1.6: REDIGERE EN FIL
|
|
|
141
|
|
|
142
|
|
|
143 ** Bruk :wq for å lagre en fil og avslutte. **
|
|
|
144
|
|
|
145 !! MERK: Før du utfører noen av stegene nedenfor, les hele denne leksjonen!!
|
|
|
146
|
|
|
147 1. Avslutt denne innføringen som du gjorde i leksjon 1.2: :q!
|
|
|
148
|
|
|
149 2. Skriv denne kommandoen på kommandolinja: vim tutor <ENTER>
|
|
|
150 «vim» er kommandoen for å starte Vim-editoren, «tutor» er navnet på fila
|
|
|
151 som du vil redigere. Bruk en fil som kan forandres.
|
|
|
152
|
|
|
153 3. Sett inn og slett tekst som du lærte i de foregående leksjonene.
|
|
|
154
|
|
|
155 4. Lagre filen med forandringene og avslutt Vim med: :wq <ENTER>
|
|
|
156
|
|
|
157 5. Start innføringen på nytt og flytt ned til oppsummeringen som følger.
|
|
|
158
|
|
|
159 6. Etter å ha lest og forstått stegene ovenfor: Sett i gang.
|
|
|
160
|
|
|
161
|
|
|
162 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
|
|
7
|
163 OPPSUMMERING AV LEKSJON 1
|
|
|
164
|
|
|
165
|
|
|
166 1. Markøren beveges ved hjelp av piltastene eller hjkl-tastene.
|
|
|
167 h (venstre) j (ned) k (opp) l (høyre)
|
|
|
168
|
|
1125
|
169 2. For å starte Vim fra skall-kommandolinjen, skriv: vim FILNAVN <ENTER>
|
|
7
|
170
|
|
1125
|
171 3. For å avslutte Vim, skriv: <ESC> :q! <ENTER> for å forkaste endringer.
|
|
7
|
172 ELLER skriv: <ESC> :wq <ENTER> for å lagre forandringene.
|
|
|
173
|
|
1125
|
174 4. For å slette tegnet under markøren, trykk: x
|
|
7
|
175
|
|
1125
|
176 5. For å sette inn eller legge til tekst, trykk:
|
|
|
177 i skriv innsatt tekst <ESC> sett inn før markøren
|
|
|
178 A skriv tillagt tekst <ESC> legg til på slutten av linjen
|
|
7
|
179
|
|
|
180 MERK: Når du trykker <ESC> går du til normalmodus eller du avbryter en uønsket
|
|
|
181 og delvis fullført kommando.
|
|
|
182
|
|
|
183 Nå kan du gå videre til leksjon 2.
|
|
|
184
|
|
|
185 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
|
|
|
186 Leksjon 2.1: SLETTEKOMMANDOER
|
|
|
187
|
|
|
188
|
|
1125
|
189 ** Trykk dw for å slette et ord. **
|
|
7
|
190
|
|
|
191 1. Trykk <ESC> for å være sikker på at du er i normalmodus.
|
|
|
192
|
|
1125
|
193 2. Flytt markøren til den første linjen nedenfor merket --->.
|
|
7
|
194
|
|
|
195 3. Flytt markøren til begynnelsen av ordet som skal slettes.
|
|
|
196
|
|
|
197 4. Trykk dw og ordet vil forsvinne.
|
|
|
198
|
|
1125
|
199 MERK: Bokstaven d vil komme til syne på den nederste linjen på skjermen når
|
|
|
200 du skriver den. Vim venter på at du skal skrive w . Hvis du ser et annet
|
|
|
201 tegn enn d har du skrevet noe feil; trykk <ESC> og start på nytt.
|
|
7
|
202
|
|
|
203 ---> Det er agurk tre ord eple som ikke hører pære hjemme i denne setningen.
|
|
|
204 ---> Det er tre ord som ikke hører hjemme i denne setningen.
|
|
|
205
|
|
|
206 5. Repeter punkt 3 og 4 til den første setningen er lik den andre. Gå
|
|
|
207 deretter til leksjon 2.2.
|
|
|
208 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
|
|
|
209 Leksjon 2.2: FLERE SLETTEKOMMANDOER
|
|
|
210
|
|
|
211
|
|
|
212 ** Trykk d$ for å slette til slutten av linjen. **
|
|
|
213
|
|
|
214 1. Trykk <ESC> for å være sikker på at du er i normalmodus.
|
|
|
215
|
|
1125
|
216 2. Flytt markøren til linjen nedenfor merket --->.
|
|
7
|
217
|
|
|
218 3. Flytt markøren til punktet der linjen skal kuttes (ETTER første punktum).
|
|
|
219
|
|
|
220 4. Trykk d$ for å slette alt til slutten av linjen.
|
|
|
221
|
|
1125
|
222 ---> Noen skrev slutten på linjen en gang for mye. linjen en gang for mye.
|
|
7
|
223
|
|
|
224 5. Gå til leksjon 2.3 for å forstå hva som skjer.
|
|
|
225
|
|
|
226
|
|
|
227
|
|
|
228
|
|
|
229
|
|
|
230
|
|
|
231 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
|
|
1125
|
232 Leksjon 2.3: OM OPERATORER OG BEVEGELSER
|
|
7
|
233
|
|
|
234
|
|
1125
|
235 Mange kommandoer som forandrer teksten er laget ut i fra en operator og en
|
|
|
236 bevegelse. Formatet for en slettekommando med sletteoperatoren d er:
|
|
7
|
237
|
|
1125
|
238 d bevegelse
|
|
7
|
239
|
|
|
240 Der:
|
|
1125
|
241 d - er sletteoperatoren.
|
|
|
242 bevegelse - er hva operatoren vil opere på (listet nedenfor).
|
|
|
243
|
|
|
244 En kort liste med bevegelser:
|
|
|
245 w - til starten av det neste ordet, UNNTATT det første tegnet.
|
|
|
246 e - til slutten av det nåværende ordet, INKLUDERT det siste tegnet.
|
|
|
247 $ - til slutten av linjen, INKLUDERT det siste tegnet.
|
|
|
248
|
|
|
249 Ved å skrive de vil altså alt fra markøren til slutten av ordet bli
|
|
|
250 slettet.
|
|
|
251
|
|
|
252 MERK: Ved å skrive kun bevegelsen i normalmodusen uten en operator vil
|
|
|
253 markøren flyttes som spesifisert.
|
|
|
254 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
|
|
|
255 LEKSJON 2.4: BRUK AV TELLER FOR EN BEVEGELSE
|
|
|
256
|
|
7
|
257
|
|
1125
|
258 ** Ved å skrive et tall foran en bevegelse repeterer den så mange ganger. **
|
|
|
259
|
|
|
260 1. Flytt markøren til starten av linjen markert ---> nedenfor.
|
|
|
261
|
|
|
262 2. Skriv 2w for å flytte markøren to ord framover.
|
|
7
|
263
|
|
1125
|
264 3. Skriv 3e for å flytte markøren framover til slutten av det tredje
|
|
|
265 ordet.
|
|
|
266
|
|
|
267 4. Skriv 0 (null) for å flytte til starten av linjen.
|
|
|
268
|
|
|
269 5. Repeter steg 2 og 3 med forskjellige tall.
|
|
|
270
|
|
|
271 ---> Dette er en linje med noen ord som du kan bevege deg rundt på.
|
|
|
272
|
|
|
273 6. Gå videre til leksjon 2.5.
|
|
7
|
274
|
|
|
275
|
|
|
276
|
|
|
277 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
|
|
1125
|
278 Leksjon 2.5: BRUK AV ANTALL FOR Å SLETTE MER
|
|
|
279
|
|
|
280
|
|
|
281 ** Et tall sammen med en operator repeterer den så mange ganger. **
|
|
|
282
|
|
|
283 I kombinasjonen med sletteoperatoren og en bevegelse nevnt ovenfor setter du
|
|
|
284 inn antall før bevegelsen for å slette mer:
|
|
|
285 d nummer bevegelse
|
|
|
286
|
|
|
287 1. Flytt markøren til det første ordet med STORE BOKSTAVER på linjen markert
|
|
|
288 med --->.
|
|
|
289
|
|
|
290 2. Skriv 2dw for å slette de to ordene med store bokstaver.
|
|
|
291
|
|
|
292 3. Repeter steg 1 og 2 med forskjelling antall for å slette de etterfølgende
|
|
|
293 ordene som har store bokstaver.
|
|
|
294
|
|
|
295 ---> Denne ABC DE linjen FGHI JK LMN OP er nå Q RS TUV litt mer lesbar.
|
|
|
296
|
|
|
297 MERK: Et antall mellom operatoren d og bevegelsen virker på samme måte som å
|
|
|
298 bruke bevegelsen uten en operator.
|
|
|
299
|
|
|
300 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
|
|
|
301 Leksjon 2.6: OPERERE PÅ LINJER
|
|
7
|
302
|
|
|
303
|
|
|
304 ** Trykk dd for å slette en hel linje. **
|
|
|
305
|
|
|
306 På grunn av at sletting av linjer er mye brukt, fant utviklerne av Vi ut at
|
|
1125
|
307 det vil være lettere å rett og slett trykke to d-er for å slette en linje.
|
|
7
|
308
|
|
|
309 1. Flytt markøren til den andre linjen i verset nedenfor.
|
|
1125
|
310 2. Trykk dd å slette linjen.
|
|
7
|
311 3. Flytt deretter til den fjerde linjen.
|
|
1125
|
312 4. Trykk 2dd for å slette to linjer.
|
|
7
|
313
|
|
1125
|
314 ---> 1) Roser er røde,
|
|
|
315 ---> 2) Gjørme er gøy,
|
|
|
316 ---> 3) Fioler er blå,
|
|
|
317 ---> 4) Jeg har en bil,
|
|
|
318 ---> 5) Klokker viser tiden,
|
|
|
319 ---> 6) Druer er søte
|
|
|
320 ---> 7) Og du er likeså.
|
|
|
321
|
|
|
322
|
|
7
|
323 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
|
|
1125
|
324 Leksjon 2.7: ANGRE-KOMMANDOEN
|
|
7
|
325
|
|
|
326
|
|
|
327 ** Trykk u for å angre siste kommando, U for å fikse en hel linje. **
|
|
|
328
|
|
1125
|
329 1. Flytt markøren til linjen nedenfor merket ---> og plasser den på den
|
|
7
|
330 første feilen.
|
|
|
331 2. Trykk x for å slette det første uønskede tegnet.
|
|
|
332 3. Trykk så u for å angre den siste utførte kommandoen.
|
|
1125
|
333 4. Deretter ordner du alle feilene på linjene ved å bruke kommandoen x .
|
|
|
334 5. Trykk nå en stor U for å sette linjen tilbake til det den var
|
|
|
335 originalt.
|
|
7
|
336 6. Trykk u noen ganger for å angre U og foregående kommandoer.
|
|
1125
|
337 7. Deretter trykker du CTRL-R (hold CTRL nede mens du trykker R) noen
|
|
7
|
338 ganger for å gjenopprette kommandoene (omgjøre angrekommandoene).
|
|
|
339
|
|
|
340 ---> RReparer feiilene påå denne linnnjen oog erssstatt dem meed angre.
|
|
|
341
|
|
|
342 8. Dette er meget nyttige kommandoer. Nå kan du gå til oppsummeringen av
|
|
|
343 leksjon 2.
|
|
|
344
|
|
|
345
|
|
|
346 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
|
|
|
347 OPPSUMMERING AV LEKSJON 2
|
|
|
348
|
|
|
349
|
|
1125
|
350 1. For å slette fra markøren fram til det neste ordet, trykk: dw
|
|
7
|
351 2. For å slette fra markøren til slutten av en linje, trykk: d$
|
|
|
352 3. For å slette en hel linje, trykk: dd
|
|
|
353
|
|
1125
|
354 4. For å repetere en bevegelse, sett et nummer foran: 2w
|
|
|
355 5. Formatet for en forandringskommando er:
|
|
|
356 operator [nummer] bevegelse
|
|
7
|
357 der:
|
|
1125
|
358 operator - hva som skal gjøres, f.eks. d for å slette
|
|
|
359 [nummer] - et valgfritt antall for å repetere bevegelsen
|
|
|
360 bevegelse - hva kommandoen skal operere på, eksempelvis w (ord),
|
|
7
|
361 $ (til slutten av linjen) og så videre.
|
|
|
362
|
|
1125
|
363 6. For å gå til starten av en linje, bruk en null: 0
|
|
|
364
|
|
|
365 7. For å angre tidligere endringer, skriv: u (liten u)
|
|
|
366 For å angre alle forandringer på en linje, skriv: U (stor U)
|
|
|
367 For å omgjøre angringen, trykk: CTRL-R
|
|
7
|
368
|
|
|
369 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
|
|
|
370 Leksjon 3.1: «LIM INN»-KOMMANDOEN
|
|
|
371
|
|
|
372
|
|
1125
|
373 ** Trykk p for å lime inn tidligere slettet tekst etter markøren **
|
|
7
|
374
|
|
1125
|
375 1. Flytt markøren til den første linjen med ---> nedenfor.
|
|
7
|
376
|
|
1125
|
377 2. Trykk dd for å slette linjen og lagre den i et Vim-register.
|
|
7
|
378
|
|
1125
|
379 3. Flytt markøren til c)-linjen, OVER posisjonen linjen skal settes inn.
|
|
7
|
380
|
|
1125
|
381 4. Trykk p for å legge linjen under markøren.
|
|
7
|
382
|
|
|
383 5. Repeter punkt 2 til 4 helt til linjene er i riktig rekkefølge.
|
|
|
384
|
|
1125
|
385 ---> d) Kan du også lære?
|
|
|
386 ---> b) Fioler er blå,
|
|
|
387 ---> c) Intelligens må læres,
|
|
|
388 ---> a) Roser er røde,
|
|
7
|
389
|
|
|
390
|
|
|
391
|
|
|
392 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
|
|
|
393 Leksjon 3.2: «ERSTATT»-KOMMANDOEN
|
|
|
394
|
|
|
395
|
|
1125
|
396 ** Trykk rx for å erstatte tegnet under markøren med x. **
|
|
7
|
397
|
|
1125
|
398 1. Flytt markøren til den første linjen nedenfor merket --->.
|
|
7
|
399
|
|
|
400 2. Flytt markøren så den står oppå den første feilen.
|
|
|
401
|
|
1125
|
402 3. Trykk r og deretter tegnet som skal være der.
|
|
7
|
403
|
|
1125
|
404 4. Repeter punkt 2 og 3 til den første linjen er lik den andre.
|
|
7
|
405
|
|
1125
|
406 ---> Da dfnne lynjxn ble zkrevet, var det nøen som tjykket feite taster!
|
|
7
|
407 ---> Da denne linjen ble skrevet, var det noen som trykket feile taster!
|
|
|
408
|
|
|
409 5. Gå videre til leksjon 3.2.
|
|
|
410
|
|
|
411 MERK: Husk at du bør lære ved å BRUKE, ikke pugge.
|
|
|
412
|
|
|
413
|
|
|
414
|
|
|
415 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
|
|
1125
|
416 Leksjon 3.3: «FORANDRE»-OPERATOREN
|
|
7
|
417
|
|
|
418
|
|
1125
|
419 ** For å forandre til slutten av et ord, trykk ce . **
|
|
7
|
420
|
|
1125
|
421 1. Flytt markøren til den første linjen nedenfor som er merket --->.
|
|
7
|
422
|
|
1125
|
423 2. Plasser markøren på u i «lubjwr».
|
|
7
|
424
|
|
1125
|
425 3. Trykk ce og det korrekte ordet (i dette tilfellet, skriv «injen»).
|
|
7
|
426
|
|
1125
|
427 4. Trykk <ESC> og gå til det neste tegnet som skal forandres.
|
|
7
|
428
|
|
|
429 5. Repeter punkt 3 og 4 helt til den første setningen er lik den andre.
|
|
|
430
|
|
|
431 ---> Denne lubjwr har noen wgh som må forkwåp med «forækzryas»-kommandoen.
|
|
|
432 ---> Denne linjen har noen ord som må forandres med «forandre»-kommandoen.
|
|
|
433
|
|
1125
|
434 Vær oppmerksom på at ce sletter ordet og går inn i innsettingsmodus.
|
|
|
435
|
|
|
436
|
|
7
|
437
|
|
|
438 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
|
|
|
439 Leksjon 3.4: FLERE FORANDRINGER VED BRUK AV c
|
|
|
440
|
|
|
441
|
|
1125
|
442 ** Forandringskommandoen blir brukt med de samme bevegelser som «slett». **
|
|
7
|
443
|
|
1125
|
444 1. Forandringsoperatoren fungerer på samme måte som «slett». Formatet er:
|
|
7
|
445
|
|
1125
|
446 c [nummer] bevegelse
|
|
7
|
447
|
|
1125
|
448 2. Bevegelsene er de samme, som for eksempel w (ord) og $ (slutten av en
|
|
|
449 linje).
|
|
7
|
450
|
|
1125
|
451 3. Gå til den første linjen nedenfor som er merket --->.
|
|
7
|
452
|
|
|
453 4. Flytt markøren til den første feilen.
|
|
|
454
|
|
1125
|
455 5. Skriv c$ og skriv resten av linjen lik den andre og trykk <ESC>.
|
|
7
|
456
|
|
|
457 ---> Slutten på denne linjen trenger litt hjelp for å gjøre den lik den neste.
|
|
1125
|
458 ---> Slutten på denne linjen trenger å bli rettet ved bruk av c$-kommandoen.
|
|
7
|
459
|
|
1125
|
460 MERK: Du kan bruke slettetasten for å rette feil mens du skriver.
|
|
7
|
461 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
|
|
|
462 OPPSUMMERING AV LEKSJON 3
|
|
|
463
|
|
|
464
|
|
1125
|
465 1. For å legge tilbake tekst som nettopp er blitt slettet, trykk p . Dette
|
|
7
|
466 limer inn den slettede teksten ETTER markøren (hvis en linje ble slettet
|
|
|
467 vil den bli limt inn på linjen under markøren).
|
|
|
468
|
|
|
469 2. For å erstatte et tegn under markøren, trykk r og deretter tegnet som
|
|
1125
|
470 du vil ha der.
|
|
7
|
471
|
|
1125
|
472 3. Forandringsoperatoren lar deg forandre fra markøren til dit bevegelsen
|
|
|
473 tar deg. Det vil si, skriv ce for å forandre fra markøren til slutten
|
|
|
474 av ordet, c$ for å forandre til slutten av linjen.
|
|
7
|
475
|
|
|
476 4. Formatet for «forandre» er:
|
|
|
477
|
|
1125
|
478 c [nummer] bevegelse
|
|
7
|
479
|
|
1125
|
480 Nå kan du gå til neste leksjon.
|
|
7
|
481
|
|
|
482
|
|
|
483
|
|
|
484 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
|
|
1125
|
485 Leksjon 4.1: POSISJONERING AV MARKØREN OG FILSTATUS
|
|
7
|
486
|
|
1125
|
487 ** Trykk CTRL-G for å vise posisjonen i filen og filstatusen.
|
|
|
488 Trykk G for å gå til en spesifikk linje i filen. **
|
|
7
|
489
|
|
1125
|
490 Merk: Les hele leksjonen før du utfører noen av punktene!
|
|
7
|
491
|
|
1125
|
492 1. Hold nede Ctrl-tasten og trykk g . Vi kaller dette CTRL-G. En melding
|
|
|
493 vil komme til syne på bunnen av skjermen med filnavnet og posisjonen i
|
|
|
494 filen. Husk linjenummeret for bruk i steg 3.
|
|
7
|
495
|
|
1125
|
496 Merk: Du kan se markørposisjonen i nederste høyre hjørne av skjermen. Dette
|
|
|
497 skjer når «ruler»-valget er satt (forklart i leksjon 6).
|
|
7
|
498
|
|
1125
|
499 2. Trykk G for å gå til bunnen av filen.
|
|
|
500 Skriv gg for å gå til begynnelsen av filen.
|
|
|
501
|
|
|
502 3. Skriv inn linjenummeret du var på og deretter G . Dette vil føre deg
|
|
|
503 tilbake til linjen du var på da du først trykket CTRL-G.
|
|
7
|
504
|
|
|
505 4. Utfør steg 1 til 3 hvis du føler deg sikker på prosedyren.
|
|
|
506
|
|
|
507 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
|
|
|
508 Leksjon 4.2: SØKEKOMMANDOEN
|
|
|
509
|
|
|
510 ** Skriv / etterfulgt av en søkestreng som du vil lete etter. **
|
|
|
511
|
|
|
512 1. Trykk / når du er i normalmodusen. Legg merke til at skråstreken og
|
|
|
513 markøren kommer til syne på bunnen av skjermen i likhet med
|
|
|
514 «:»-kommandoene.
|
|
|
515
|
|
1125
|
516 2. Skriv «feeeiil» og trykk <ENTER>. Dette er teksten du vil lete etter.
|
|
7
|
517
|
|
1125
|
518 3. For å finne neste forekomst av søkestrengen, trykk n .
|
|
|
519 For å lete etter samme søketeksten i motsatt retning, trykk N .
|
|
7
|
520
|
|
1125
|
521 4. For å lete etter en tekst bakover i filen, bruk ? istedenfor / .
|
|
7
|
522
|
|
1125
|
523 5. For å gå tilbake til der du kom fra, trykk CTRL-O (Hold Ctrl nede mens
|
|
|
524 du trykker bokstaven o ). Repeter for å gå enda lengre tilbake. CTRL-I
|
|
|
525 går framover.
|
|
7
|
526
|
|
|
527 ---> «feeeiil» er ikke måten å skrive «feil» på, feeeiil er helt feil.
|
|
1125
|
528 Merk: Når søkingen når slutten av filen, vil den fortsette fra starten unntatt
|
|
|
529 hvis «wrapscan»-valget er resatt.
|
|
7
|
530 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
|
|
|
531 Leksjon 4.3: FINN SAMSVARENDE PARENTESER
|
|
|
532
|
|
|
533
|
|
|
534 ** Trykk % for å finne en samsvarende ), ] eller } . **
|
|
|
535
|
|
1125
|
536 1. Plasser markøren på en (, [ eller { på linjen nedenfor merket --->.
|
|
7
|
537
|
|
|
538 2. Trykk % .
|
|
|
539
|
|
1125
|
540 3. Markøren vil gå til den samsvarende parentesen eller hakeparentesen.
|
|
7
|
541
|
|
1125
|
542 4. Trykk % for å flytte markøren til den andre samsvarende parentesen.
|
|
7
|
543
|
|
1125
|
544 5. Flytt markøren til en annen (, ), [, ], { eller } og se hva % gjør.
|
|
7
|
545
|
|
1125
|
546 ---> Dette ( er en testlinje med (, [ ] og { } i den )).
|
|
|
547
|
|
|
548 Merk: Dette er veldig nyttig til feilsøking i programmer som har ubalansert
|
|
7
|
549 antall parenteser!
|
|
|
550
|
|
|
551
|
|
|
552
|
|
|
553 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
|
|
1125
|
554 Leksjon 4.4: ERSTATT-KOMMANDOEN
|
|
7
|
555
|
|
|
556
|
|
|
557 ** Skriv :s/gammel/ny/g for å erstatte «gammel» med «ny». **
|
|
|
558
|
|
1125
|
559 1. Flytt markøren til linjen nedenfor som er merket med --->.
|
|
7
|
560
|
|
|
561 2. Skriv :s/deen/den/ <ENTER> . Legg merke til at denne kommandoen bare
|
|
1125
|
562 forandrer den første forekomsten av «deen» på linjen.
|
|
7
|
563
|
|
1125
|
564 3. Skriv :s/deen/den/g . Når g-flagget legges til, betyr dette global
|
|
|
565 erstatning på linjen og erstatter alle forekomster av «deen» på linjen.
|
|
7
|
566
|
|
1125
|
567 ---> deen som kan kaste deen tyngste steinen lengst er deen beste
|
|
7
|
568
|
|
1125
|
569 4. For å erstatte alle forekomster av en tekststreng mellom to linjer,
|
|
|
570 skriv :#,#s/gammel/ny/g der #,# er linjenumrene på de to linjene for
|
|
|
571 linjeområdet erstatningen skal gjøres.
|
|
7
|
572 Skriv :%s/gammel/ny/g for å erstatte tekst i hele filen.
|
|
1125
|
573 Skriv :%s/gammel/ny/gc for å finne alle forekomster i hele filen, og
|
|
|
574 deretter spørre om teksten skal erstattes eller
|
|
|
575 ikke.
|
|
7
|
576 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
|
|
|
577 OPPSUMMERING AV LEKSJON 4
|
|
|
578
|
|
|
579
|
|
1125
|
580 1. Ctrl-G viser nåværende posisjon i filen og filstatusen.
|
|
|
581 G går til slutten av filen.
|
|
|
582 nummer G går til det linjenummeret.
|
|
|
583 gg går til den første linjen.
|
|
7
|
584
|
|
|
585 2. Skriv / etterfulgt av en søketekst for å lete FRAMOVER etter teksten.
|
|
|
586 Skriv ? etterfulgt av en søketekst for å lete BAKOVER etter teksten.
|
|
|
587 Etter et søk kan du trykke n for å finne neste forekomst i den samme
|
|
1125
|
588 retningen eller N for å lete i motsatt retning.
|
|
|
589 CTRL-O tar deg tilbake til gamle posisjoner, CTRL-I til nyere posisjoner.
|
|
7
|
590
|
|
1125
|
591 3. Skriv % når markøren står på en (, ), [, ], { eller } for å finne den
|
|
|
592 som samsvarer.
|
|
7
|
593
|
|
|
594 4. Erstatte «gammel» med første «ny» på en linje: :s/gammel/ny
|
|
|
595 Erstatte alle «gammel» med «ny» på en linje: :s/gammel/ny/g
|
|
|
596 Erstatte tekst mellom to linjenumre: :#,#s/gammel/ny/g
|
|
|
597 Erstatte alle forekomster i en fil: :%s/gammel/ny/g
|
|
|
598 For å godkjenne hver erstatning, legg til «c»: :%s/gammel/ny/gc
|
|
|
599 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
|
|
|
600 Leksjon 5.1: HVORDAN UTFØRE EN EKSTERN KOMMANDO
|
|
|
601
|
|
|
602
|
|
|
603 ** Skriv :! etterfulgt av en ekstern kommando for å utføre denne. **
|
|
|
604
|
|
|
605 1. Skriv den velkjente kommandoen : for å plassere markøren på bunnen av
|
|
1125
|
606 skjermen. Dette lar deg skrive en kommandolinjekommando.
|
|
7
|
607
|
|
1125
|
608 2. Nå kan du skrive tegnet ! . Dette lar deg utføre en hvilken som helst
|
|
7
|
609 ekstern kommando.
|
|
|
610
|
|
|
611 3. Som et eksempel, skriv ls etter utropstegnet og trykk <ENTER>. Du vil
|
|
|
612 nå få en liste over filene i katalogen, akkurat som om du hadde kjørt
|
|
1125
|
613 kommandoen direkte fra kommandolinjen i skallet. Eller bruk :!dir hvis
|
|
|
614 «ls» ikke virker.
|
|
7
|
615
|
|
1125
|
616 MERK: Det er mulig å kjøre alle eksterne kommandoer på denne måten, også med
|
|
|
617 parametere.
|
|
7
|
618
|
|
1125
|
619 MERK: Alle «:»-kommandoer må avsluttes med <ENTER>. Fra dette punktet er det
|
|
|
620 ikke alltid vi nevner det.
|
|
7
|
621
|
|
|
622 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
|
|
|
623 Leksjon 5.2: MER OM LAGRING AV FILER
|
|
|
624
|
|
|
625
|
|
1125
|
626 ** For å lagre endringene gjort i en tekst, skriv :w FILNAVN. **
|
|
7
|
627
|
|
|
628 1. Skriv :!dir eller :!ls for å få en liste over filene i katalogen. Du
|
|
|
629 vet allerede at du må trykke <ENTER> etter dette.
|
|
|
630
|
|
1125
|
631 2. Velg et filnavn på en fil som ikke finnes, som for eksempel TEST .
|
|
7
|
632
|
|
|
633 3. Skriv :w TEST (der TEST er filnavnet du velger).
|
|
|
634
|
|
|
635 4. Dette lagrer hele filen (denne innføringen) under navnet TEST . For å
|
|
1125
|
636 sjekke dette, skriv :!dir eller :!ls igjen for å se innholdet av
|
|
|
637 katalogen.
|
|
7
|
638
|
|
1125
|
639 Merk: Hvis du nå hadde avsluttet Vim og startet på nytt igjen med «vim TEST»,
|
|
|
640 ville filen vært en eksakt kopi av innføringen da du lagret den.
|
|
7
|
641
|
|
1125
|
642 5. Fjern filen ved å skrive :!rm TEST hvis du er på et Unix-lignende
|
|
7
|
643 operativsystem, eller :!del TEST hvis du bruker MS-DOS.
|
|
|
644
|
|
|
645 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
|
|
1125
|
646 Leksjon 5.3: VELGE TEKST SOM SKAL LAGRES
|
|
7
|
647
|
|
|
648
|
|
1125
|
649 ** For å lagre en del av en fil, skriv v bevegelse :w FILNAVN **
|
|
|
650
|
|
|
651 1. Flytt markøren til denne linjen.
|
|
7
|
652
|
|
1125
|
653 2. Trykk v og flytt markøren til det femte elementet nedenfor. Legg merke
|
|
|
654 til at teksten blir markert.
|
|
7
|
655
|
|
1125
|
656 3. Trykk : (kolon). På bunnen av skjermen vil :'<,'> komme til syne.
|
|
7
|
657
|
|
1125
|
658 4. Trykk w TEST , der TEST er et filnavn som ikke finnes enda. Kontroller
|
|
|
659 at du ser :'<,'>w TEST før du trykker Enter.
|
|
7
|
660
|
|
1125
|
661 5. Vim vil skrive de valgte linjene til filen TEST. Bruk :!dir eller !ls
|
|
|
662 for å se den. Ikke slett den enda! Vi vil bruke den i neste leksjon.
|
|
7
|
663
|
|
1125
|
664 MERK: Ved å trykke v startes visuelt valg. Du kan flytte markøren rundt for
|
|
|
665 å gjøre det valgte området større eller mindre. Deretter kan du bruke en
|
|
|
666 operator for å gjøre noe med teksten. For eksempel sletter d teksten.
|
|
7
|
667
|
|
|
668 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
|
|
|
669 Leksjon 5.4: HENTING OG SAMMENSLÅING AV FILER
|
|
|
670
|
|
|
671
|
|
1125
|
672 ** For å lese inn en annen fil inn i nåværende buffer, skriv :r FILNAVN **
|
|
7
|
673
|
|
1125
|
674 1. Plasser markøren like over denne linjen.
|
|
7
|
675
|
|
1125
|
676 MERK: Etter å ha utført steg 2 vil du se teksten fra leksjon 5.3. Gå deretter
|
|
|
677 NED for å se denne leksjonen igjen.
|
|
7
|
678
|
|
1125
|
679 2. Hent TEST-filen ved å bruke kommandoen :r TEST der TEST er navnet på
|
|
|
680 filen du brukte. Filen du henter blir plassert nedenfor markørlinjen.
|
|
7
|
681
|
|
1125
|
682 3. For å sjekke at filen ble hentet, gå tilbake og se at det er to kopier av
|
|
|
683 leksjon 5.3, originalen og denne versjonen.
|
|
7
|
684
|
|
1125
|
685 MERK: Du kan også lese utdataene av en ekstern kommando. For eksempel, :r !ls
|
|
|
686 leser utdataene av ls-kommandoen og legger dem nedenfor markøren.
|
|
7
|
687
|
|
|
688
|
|
|
689
|
|
|
690
|
|
|
691 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
|
|
|
692 OPPSUMMERING AV LEKSJON 5
|
|
|
693
|
|
|
694
|
|
1125
|
695 1. :!kommando utfører en ekstern kommandio.
|
|
7
|
696
|
|
1125
|
697 Noen nyttige eksempler er:
|
|
|
698 (MS-DOS) (Unix)
|
|
|
699 :!dir :!ls - List filene i katalogen.
|
|
|
700 :!del FILNAVN :!rm FILNAVN - Slett filen FILNAVN.
|
|
7
|
701
|
|
1125
|
702 2. :w FILNAVN skriver den nåværende Vim-filen disken med navnet FILNAVN .
|
|
7
|
703
|
|
1125
|
704 3. v bevegelse :w FILNAVN lagrer de visuelt valgte linjene til filen
|
|
|
705 FILNAVN.
|
|
7
|
706
|
|
1125
|
707 4. :r FILNAVN henter filen FILNAVN og legger den inn nedenfor markøren.
|
|
7
|
708
|
|
1125
|
709 5. :r !dir leser utdataene fra «dir»-kommandoen og legger dem nedenfor
|
|
|
710 markørposisjonen.
|
|
7
|
711
|
|
|
712
|
|
|
713
|
|
|
714 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
|
|
1125
|
715 Leksjon 6.1: «ÅPNE LINJE»-KOMMANDOEN
|
|
7
|
716
|
|
|
717
|
|
1125
|
718 ** Skriv o for å «åpne opp» for en ny linje etter markøren og gå til
|
|
|
719 innsettingsmodus **
|
|
7
|
720
|
|
1125
|
721 1. Flytt markøren til linjen nedenfor merket --->.
|
|
7
|
722
|
|
1125
|
723 2. Skriv o (liten o) for å åpne opp en linje NEDENFOR markøren og gå inn i
|
|
|
724 innsettingsmodus.
|
|
7
|
725
|
|
1125
|
726 3. Skriv litt tekst og trykk <ESC> for å gå ut av innsettingsmodusen.
|
|
7
|
727
|
|
|
728 ---> Etter at o er skrevet blir markøren plassert på den tomme linjen.
|
|
|
729
|
|
1125
|
730 4. For å åpne en ny linje OVER markøren, trykk rett og slett en stor O
|
|
|
731 istedenfor en liten o . Prøv dette på linjen nedenfor.
|
|
|
732
|
|
|
733 ---> Lag ny linje over denne ved å trykke O mens markøren er på denne linjen.
|
|
7
|
734
|
|
|
735
|
|
|
736
|
|
|
737 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
|
|
|
738 Leksjon 6.2: «LEGG TIL»-KOMMANDOEN
|
|
|
739
|
|
|
740
|
|
|
741 ** Skriv a for å legge til tekst ETTER markøren. **
|
|
|
742
|
|
1125
|
743 1. Flytt markøren til starten av linjen merket ---> nedenfor.
|
|
|
744
|
|
|
745 2. Trykk e til markøren er på slutten av «li».
|
|
7
|
746
|
|
1125
|
747 3. Trykk a (liten a) for å legge til tekst ETTER markøren.
|
|
7
|
748
|
|
1125
|
749 4. Fullfør ordet sånn som på linjen nedenfor. Trykk <ESC> for å gå ut av
|
|
|
750 innsettingsmodusen.
|
|
7
|
751
|
|
1125
|
752 5. Bruk e for å gå til det neste ufullstendige ordet og repeter steg 3 og
|
|
|
753 4.
|
|
7
|
754
|
|
1125
|
755 ---> Denne li lar deg øve på å leg til tek på en linje.
|
|
|
756 ---> Denne linjen lar deg øve på å legge til tekst på en linje.
|
|
7
|
757
|
|
1125
|
758 Merk: a, i og A går alle til den samme innsettingsmodusen, den eneste
|
|
|
759 forskjellen er hvor tegnene blir satt inn.
|
|
7
|
760 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
|
|
1125
|
761 Leksjon 6.3: EN ANNEN MÅTE Å ERSTATTE PÅ
|
|
7
|
762
|
|
|
763
|
|
1125
|
764 ** Skriv en stor R for å erstatte mer enn ett tegn. **
|
|
7
|
765
|
|
1125
|
766 1. Flytt markøren til den første linjen nedenfor merket --->. Flytt markøren
|
|
|
767 til begynnelsen av den første «xxx»-en.
|
|
7
|
768
|
|
1125
|
769 2. Trykk R og skriv inn tallet som står nedenfor på den andre linjen så
|
|
|
770 det erstatter xxx.
|
|
7
|
771
|
|
1125
|
772 3. Trykk <ESC> for å gå ut av erstatningsmodusen. Legg merke til at resten
|
|
|
773 av linjen forblir uforandret.
|
|
7
|
774
|
|
1125
|
775 4. Repeter stegene for å erstatte den gjenværende xxx.
|
|
7
|
776
|
|
1125
|
777 ---> Ved å legge 123 til xxx får vi xxx.
|
|
|
778 ---> Ved å legge 123 til 456 får vi 579.
|
|
7
|
779
|
|
1125
|
780 MERK: Erstatningsmodus er lik insettingsmodus, men hvert tegn som skrives
|
|
|
781 erstatter et eksisterende tegn.
|
|
7
|
782
|
|
|
783 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
|
|
1125
|
784 Leksjon 6.4: KOPIERE OG LIME INN TEKST
|
|
7
|
785
|
|
|
786
|
|
1125
|
787 ** Bruk y-operatoren for å kopiere tekst og p for å lime den inn **
|
|
|
788
|
|
|
789 1. Gå til linjen merket ---> nedenfor og plasser markøren etter «a)».
|
|
|
790
|
|
|
791 2. Gå inn i visuell modus med v og flytt markøren til like før «første».
|
|
|
792
|
|
|
793 3. Trykk y for å kopiere (engelsk: «yank») den uthevede teksten.
|
|
7
|
794
|
|
1125
|
795 4. Flytt markøren til slutten av den neste linjen: j$
|
|
|
796
|
|
|
797 5. Trykk p for å lime inn teksten. Trykk deretter: a andre <ESC> .
|
|
7
|
798
|
|
1125
|
799 6. Bruk visuell modus for å velge « valget.», kopier det med y , gå til
|
|
|
800 slutten av den neste linjen med j$ og legg inn teksten der med p .
|
|
|
801
|
|
|
802 ---> a) Dette er det første valget.
|
|
|
803 b)
|
|
7
|
804
|
|
1125
|
805 Merk: Du kan også bruke y som en operator; yw kopierer ett ord.
|
|
|
806 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
|
|
|
807 Leksjon 6.5: SETT VALG
|
|
|
808
|
|
|
809
|
|
|
810 ** Sett et valg så søk eller erstatning ignorerer store/små bokstaver. **
|
|
|
811
|
|
|
812 1. Let etter «ignore» ved å skrive: /ignore <ENTER>
|
|
|
813 Repeter flere ganger ved å trykke n .
|
|
|
814
|
|
|
815 2. Sett «ic»-valget (Ignore Case) ved å skrive: :set ic
|
|
7
|
816
|
|
1125
|
817 3. Søk etter «ignore» igjen ved å trykke n .
|
|
|
818 Legg merke til at både «Ignore» og «IGNORE» blir funnet.
|
|
|
819
|
|
|
820 4. Sett «hlsearch»- og «incsearch»-valgene: :set hls is
|
|
7
|
821
|
|
1125
|
822 5. Skriv søkekommandoen igjen og se hva som skjer: /ignore <ENTER>
|
|
|
823
|
|
|
824 6. For å slå av ignorering av store/små bokstaver, skriv: :set noic
|
|
7
|
825
|
|
1125
|
826 Merk: For å fjerne uthevingen av treff, skriv: :nohlsearch
|
|
|
827 Merk: Hvis du vil ignorere store/små bokstaver for kun en søkekommando, bruk
|
|
|
828 \c i uttrykket: /ignore\c <ENTER>
|
|
7
|
829 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
|
|
|
830 OPPSUMMERING AV LEKSJON 6
|
|
|
831
|
|
1125
|
832 1. Trykk o for å legge til en linje NEDENFOR markøren og gå inn i
|
|
|
833 innsettingsmodus.
|
|
|
834 Trykk O for å åpne en linje OVER markøren.
|
|
7
|
835
|
|
1125
|
836 2. Skriv a for å sette inn tekst ETTER markøren.
|
|
|
837 Skriv A for å sette inn tekst etter slutten av linjen.
|
|
|
838
|
|
|
839 3. Kommandoen e går til slutten av et ord.
|
|
|
840
|
|
|
841 4. Operatoren y («yank») kopierer tekst, p («paste») limer den inn.
|
|
|
842
|
|
|
843 5. Ved å trykke R går du inn i erstatningsmodus helt til <ESC> trykkes.
|
|
|
844
|
|
|
845 6. Skriv «:set xxx» for å sette valget «xxx». Noen valg er:
|
|
|
846 «ic» «ignorecase» ignorer store/små bokstaver under søk
|
|
|
847 «is» «incsearch» vis delvise treff for en søketekst
|
|
|
848 «hls» «hlsearch» uthev alle søketreff
|
|
|
849
|
|
|
850 7. Legg til «no» foran valget for å slå det av: :set noic
|
|
|
851
|
|
|
852 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
|
|
|
853 Leksjon 7.1: FÅ HJELP
|
|
|
854
|
|
|
855
|
|
|
856 ** Bruk det innebygde hjelpesystemet. **
|
|
|
857
|
|
|
858 Vim har et omfattende innebygget hjelpesystem. For å starte det, prøv en av
|
|
|
859 disse måtene:
|
|
|
860 - Trykk Hjelp-tasten (hvis du har en)
|
|
|
861 - Trykk F1-tasten (hvis du har en)
|
|
|
862 - Skriv :help <ENTER>
|
|
|
863
|
|
|
864 Les teksten i hjelpevinduet for å finne ut hvordan hjelpen virker.
|
|
|
865 Skriv CTRL-W CTRL-W for å hoppe fra et vindu til et annet
|
|
|
866 Skriv :q <ENTER> for å lukke hjelpevinduet.
|
|
|
867
|
|
|
868 Du kan få hjelp for omtrent alle temaer om Vim ved å skrive et parameter til
|
|
|
869 «:help»-kommandoen. Prøv disse (ikke glem å trykke <ENTER>):
|
|
|
870
|
|
|
871 :help w
|
|
|
872 :help c_CTRL-D
|
|
|
873 :help insert-index
|
|
|
874 :help user-manual
|
|
|
875 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
|
|
|
876 Leksjon 7.2: LAG ET OPPSTARTSSKRIPT
|
|
|
877
|
|
|
878
|
|
|
879 ** Slå på funksjoner i Vim **
|
|
|
880
|
|
|
881 Vim har mange flere funksjoner enn Vi, men flesteparten av dem er slått av
|
|
|
882 som standard. For å begynne å bruke flere funksjoner må du lage en
|
|
|
883 «vimrc»-fil.
|
|
7
|
884
|
|
1125
|
885 1. Start redigeringen av «vimrc»-filen. Dette avhenger av systemet ditt:
|
|
|
886 :e ~/.vimrc for Unix
|
|
|
887 :e $VIM/_vimrc for MS Windows
|
|
|
888
|
|
|
889 2. Les inn eksempelfilen for «vimrc»:
|
|
|
890 :r $VIMRUNTIME/vimrc_example.vim
|
|
|
891
|
|
|
892 3. Lagre filen med:
|
|
|
893 :w
|
|
|
894
|
|
|
895 Neste gang du starter Vim vil den bruke syntaks-utheving. Du kan legge til
|
|
|
896 alle dine foretrukne oppsett i denne «vimrc»-filen.
|
|
|
897 For mer informasjon, skriv :help vimrc-intro
|
|
|
898 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
|
|
|
899 Leksjon 7.3: FULLFØRING
|
|
|
900
|
|
|
901
|
|
|
902 ** Kommandolinjefullføring med CTRL-D og <TAB> **
|
|
|
903
|
|
|
904 1. Vær sikker på at Vim ikke er i Vi-kompatibel modus: :set nocp
|
|
|
905
|
|
|
906 2. Se hvilke filer som er i katalogen: :!ls eller :!dir
|
|
|
907
|
|
|
908 3. Skriv starten på en kommando: :e
|
|
7
|
909
|
|
1125
|
910 4. Trykk CTRL-D og Vim vil vise en liste over kommandoer som starter med
|
|
|
911 «e».
|
|
|
912
|
|
|
913 5. Trykk <TAB> og Vim vil fullføre kommandonavnet til «:edit».
|
|
|
914
|
|
|
915 6. Legg til et mellomrom og starten på et eksisterende filnavn: :edit FIL
|
|
|
916
|
|
|
917 7. Trykk <TAB>. Vim vil fullføre navnet (hvis det er unikt).
|
|
|
918
|
|
|
919 MERK: Fullføring fungerer for mange kommandoer. Prøv ved å trykke CTRL-D og
|
|
|
920 <TAB>. Det er spesielt nyttig for bruk sammen med :help .
|
|
|
921 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
|
|
|
922 OPPSUMMERING AV LEKSJON 7
|
|
7
|
923
|
|
1125
|
924
|
|
|
925 1. Skriv :help eller trykk <F1> eller <Help> for å åpne et hjelpevindu.
|
|
|
926
|
|
|
927 2. Skriv :help kommando for å få hjelp om kommando .
|
|
|
928
|
|
|
929 3. Trykk CTRL-W CTRL-W for å hoppe til et annet vindu.
|
|
7
|
930
|
|
1125
|
931 4. Trykk :q for å lukke hjelpevinduet.
|
|
|
932
|
|
|
933 5. Opprett et vimrc-oppstartsskript for å lagre favorittvalgene dine.
|
|
|
934
|
|
|
935 6. Når du skriver en «:»-kommando, trykk CTRL-D for å se mulige
|
|
|
936 fullføringer. Trykk <TAB> for å bruke en fullføring.
|
|
7
|
937
|
|
|
938
|
|
|
939
|
|
|
940
|
|
|
941
|
|
|
942
|
|
|
943
|
|
|
944 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
|
|
|
945
|
|
|
946 Her slutter innføringen i Vim. Den var ment som en rask oversikt over
|
|
|
947 editoren, akkurat nok til å la deg sette i gang med enkel bruk. Den er på
|
|
|
948 langt nær komplett, da Vim har mange flere kommandoer. Les bruksanvisningen
|
|
|
949 ved å skrive :help user-manual .
|
|
|
950
|
|
|
951 For videre lesing og studier, kan denne boken anbefales:
|
|
|
952 «Vim - Vi Improved» av Steve Oualline
|
|
|
953 Utgiver: New Riders
|
|
1125
|
954 Den første boken som er fullt og helt dedisert til Vim. Spesielt nyttig for
|
|
|
955 nybegynnere. Inneholder mange eksempler og illustrasjoner.
|
|
7
|
956 Se http://iccf-holland.org/click5.html
|
|
|
957
|
|
|
958 Denne boken er eldre og handler mer om Vi enn Vim, men anbefales også:
|
|
|
959 «Learning the Vi Editor» av Linda Lamb
|
|
|
960 Utgiver: O'Reilly & Associates Inc.
|
|
|
961 Det er en god bok for å få vite omtrent hva som helst om Vi.
|
|
|
962 Den sjette utgaven inneholder også informasjon om Vim.
|
|
|
963
|
|
|
964 Denne innføringen er skrevet av Michael C. Pierce og Robert K. Ware,
|
|
|
965 Colorado School of Mines med idéer av Charles Smith, Colorado State
|
|
1125
|
966 University. E-mail: bware@mines.colorado.edu .
|
|
7
|
967
|
|
|
968 Modifisert for Vim av Bram Moolenaar.
|
|
1125
|
969 Oversatt av Øyvind A. Holm. E-mail: vimtutor _AT_ sunbase.org
|
|
|
970 Id: tutor.no 406 2007-03-18 22:48:36Z sunny
|
|
7
|
971
|
|
|
972 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
|
|
|
973 vim: set ts=8 :
|
