Mercurial > vim
comparison runtime/tutor/tutor.nb @ 2034:7bc41231fbc7
Update runtime files.
author | Bram Moolenaar <bram@zimbu.org> |
---|---|
date | Wed, 06 Jan 2010 20:54:52 +0100 |
parents | |
children | 1003f9b262d7 |
comparison
equal
deleted
inserted
replaced
2033:de5a43c5eedc | 2034:7bc41231fbc7 |
---|---|
1 =============================================================================== | |
2 = V e l k o m m e n t i l i n n f ø r i n g e n i V i m -- Ver. 1.7 = | |
3 =============================================================================== | |
4 | |
5 Vim er en meget kraftig editor med mange kommandoer, alt for mange til å | |
6 kunne gå gjennom alle i en innføring som denne. Den er beregnet på å | |
7 sette deg inn i bruken av nok kommandoer så du vil være i stand til lett | |
8 å kunne bruke Vim som en editor til alle formål. | |
9 | |
10 Tiden som kreves for å gå gjennom denne innføringen tar ca. 25-30 | |
11 minutter, avhengig av hvor mye tid du bruker til eksperimentering. | |
12 | |
13 MERK: | |
14 Kommandoene i leksjonene vil modifisere teksten. Lag en kopi av denne | |
15 filen som du kan øve deg på (hvis du kjørte «vimtutor»-kommandoen, er | |
16 dette allerede en kopi). | |
17 | |
18 Det er viktig å huske at denne innføringen er beregnet på læring gjennom | |
19 bruk. Det betyr at du må utføre kommandoene for å lære dem skikkelig. | |
20 Hvis du bare leser teksten, vil du glemme kommandoene! | |
21 | |
22 Først av alt, sjekk at «Caps Lock» IKKE er aktiv og trykk «j»-tasten for | |
23 å flytte markøren helt til leksjon 1.1 fyller skjermen. | |
24 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ | |
25 Leksjon 1.1: FLYTTING AV MARKØREN | |
26 | |
27 | |
28 ** For å flytte markøren, trykk tastene h, j, k, l som vist. ** | |
29 ^ | |
30 k Tips: h-tasten er til venstre og flytter til venstre. | |
31 < h l > l-tasten er til høyre og flytter til høyre. | |
32 j j-tasten ser ut som en pil som peker nedover. | |
33 v | |
34 1. Flytt markøren rundt på skjermen til du har fått det inn i fingrene. | |
35 | |
36 2. Hold inne nedovertasten (j) til den repeterer. | |
37 Nå vet du hvordan du beveger deg til neste leksjon. | |
38 | |
39 3. Gå til leksjon 1.2 ved hjelp av nedovertasten. | |
40 | |
41 Merk: Hvis du blir usikker på noe du har skrevet, trykk <ESC> for å gå til | |
42 normalmodus. Skriv deretter kommandoen du ønsket på nytt. | |
43 | |
44 Merk: Piltastene skal også virke. Men ved å bruke hjkl vil du være i stand til | |
45 å bevege markøren mye raskere når du er blitt vant til det. Helt sant! | |
46 | |
47 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ | |
48 Leksjon 1.2: AVSLUTTE VIM | |
49 | |
50 | |
51 !! MERK: Før du utfører noen av punktene nedenfor, les hele leksjonen!! | |
52 | |
53 1. Trykk <ESC>-tasten (for å forsikre deg om at du er i normalmodus). | |
54 | |
55 2. Skriv: :q! <ENTER>. | |
56 Dette avslutter editoren og FORKASTER alle forandringer som du har gjort. | |
57 | |
58 3. Når du ser kommandolinjen i skallet, skriv kommandoen som startet denne | |
59 innføringen. Den er: vimtutor <ENTER> | |
60 | |
61 4. Hvis du er sikker på at du husker dette, utfør punktene 1 til 3 for å | |
62 avslutte og starte editoren på nytt. | |
63 | |
64 MERK: :q! <ENTER> forkaster alle forandringer som du gjorde. I løpet av noen | |
65 få leksjoner vil du lære hvordan du lagrer forandringene til en fil. | |
66 | |
67 5. Flytt markøren ned til leksjon 1.3. | |
68 | |
69 | |
70 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ | |
71 Leksjon 1.3: REDIGERING AV TEKST -- SLETTING | |
72 | |
73 | |
74 ** Trykk x for å slette tegnet under markøren. ** | |
75 | |
76 1. Flytt markøren til den første linjen merket med --->. | |
77 | |
78 2. For å ordne feilene på linjen, flytt markøren til den er oppå tegnet som | |
79 skal slettes. | |
80 | |
81 3. Trykk tasten x for å slette det uønskede tegnet. | |
82 | |
83 4. Repeter punkt 2 til 4 til setningen er lik den som er under. | |
84 | |
85 ---> Hessstennnn brrråsnudddde ii gaaata. | |
86 ---> Hesten bråsnudde i gata. | |
87 | |
88 5. Nå som linjen er korrekt, gå til leksjon 1.4. | |
89 | |
90 MERK: Når du går gjennom innføringen, ikke bare prøv å huske kommandoene, men | |
91 bruk dem helt til de sitter. | |
92 | |
93 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ | |
94 Leksjon 1.4: REDIGERING AV TEKST -- INNSETTING | |
95 | |
96 | |
97 ** Trykk i for å sette inn tekst. ** | |
98 | |
99 1. Flytt markøren til den første linjen som er merket med --->. | |
100 | |
101 2. For å gjøre den første linjen lik den andre, flytt markøren til den står | |
102 på tegnet ETTER posisjonen der teksten skal settes inn. | |
103 | |
104 3. Trykk i og skriv inn teksten som mangler. | |
105 | |
106 4. Etterhvert som hver feil er fikset, trykk <ESC> for å returnere til | |
107 normalmodus. Repeter punkt 2 til 4 til setningen er korrekt. | |
108 | |
109 ---> Det er tkst som mnglr . | |
110 ---> Det er ganske mye tekst som mangler her. | |
111 | |
112 5. Når du føler deg komfortabel med å sette inn tekst, gå til oppsummeringen | |
113 nedenfor. | |
114 | |
115 | |
116 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ | |
117 Leksjon 1.5: REDIGERING AV TEKST -- LEGGE TIL | |
118 | |
119 | |
120 ** Trykk A for å legge til tekst. ** | |
121 | |
122 1. Flytt markøren til den første linjen nedenfor merket --->. | |
123 Det har ikke noe å si hvor markøren er plassert på den linjen. | |
124 | |
125 2. Trykk A og skriv inn det som skal legges til. | |
126 | |
127 3. Når teksten er lagt til, trykk <ESC> for å returnere til normalmodusen. | |
128 | |
129 4. Flytt markøren til den andre linjen markert med ---> og repeter steg 2 og | |
130 3 for å reparere denne setningen. | |
131 | |
132 ---> Det mangler noe tekst p | |
133 Det mangler noe tekst på denne linjen. | |
134 ---> Det mangler også litt tek | |
135 Det mangler også litt tekst på denne linjen. | |
136 | |
137 5. Når du føler at du behersker å legge til tekst, gå til leksjon 1.6. | |
138 | |
139 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ | |
140 Leksjon 1.6: REDIGERE EN FIL | |
141 | |
142 | |
143 ** Bruk :wq for å lagre en fil og avslutte. ** | |
144 | |
145 !! MERK: Før du utfører noen av stegene nedenfor, les hele denne leksjonen!! | |
146 | |
147 1. Avslutt denne innføringen som du gjorde i leksjon 1.2: :q! | |
148 | |
149 2. Skriv denne kommandoen på kommandolinja: vim tutor <ENTER> | |
150 «vim» er kommandoen for å starte Vim-editoren, «tutor» er navnet på fila | |
151 som du vil redigere. Bruk en fil som kan forandres. | |
152 | |
153 3. Sett inn og slett tekst som du lærte i de foregående leksjonene. | |
154 | |
155 4. Lagre filen med forandringene og avslutt Vim med: :wq <ENTER> | |
156 | |
157 5. Start innføringen på nytt og flytt ned til oppsummeringen som følger. | |
158 | |
159 6. Etter å ha lest og forstått stegene ovenfor: Sett i gang. | |
160 | |
161 | |
162 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ | |
163 OPPSUMMERING AV LEKSJON 1 | |
164 | |
165 | |
166 1. Markøren beveges ved hjelp av piltastene eller hjkl-tastene. | |
167 h (venstre) j (ned) k (opp) l (høyre) | |
168 | |
169 2. For å starte Vim fra skall-kommandolinjen, skriv: vim FILNAVN <ENTER> | |
170 | |
171 3. For å avslutte Vim, skriv: <ESC> :q! <ENTER> for å forkaste endringer. | |
172 ELLER skriv: <ESC> :wq <ENTER> for å lagre forandringene. | |
173 | |
174 4. For å slette tegnet under markøren, trykk: x | |
175 | |
176 5. For å sette inn eller legge til tekst, trykk: | |
177 i skriv innsatt tekst <ESC> sett inn før markøren | |
178 A skriv tillagt tekst <ESC> legg til på slutten av linjen | |
179 | |
180 MERK: Når du trykker <ESC> går du til normalmodus eller du avbryter en uønsket | |
181 og delvis fullført kommando. | |
182 | |
183 Nå kan du gå videre til leksjon 2. | |
184 | |
185 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ | |
186 Leksjon 2.1: SLETTEKOMMANDOER | |
187 | |
188 | |
189 ** Trykk dw for å slette et ord. ** | |
190 | |
191 1. Trykk <ESC> for å være sikker på at du er i normalmodus. | |
192 | |
193 2. Flytt markøren til den første linjen nedenfor merket --->. | |
194 | |
195 3. Flytt markøren til begynnelsen av ordet som skal slettes. | |
196 | |
197 4. Trykk dw og ordet vil forsvinne. | |
198 | |
199 MERK: Bokstaven d vil komme til syne på den nederste linjen på skjermen når | |
200 du skriver den. Vim venter på at du skal skrive w . Hvis du ser et annet | |
201 tegn enn d har du skrevet noe feil; trykk <ESC> og start på nytt. | |
202 | |
203 ---> Det er agurk tre ord eple som ikke hører pære hjemme i denne setningen. | |
204 ---> Det er tre ord som ikke hører hjemme i denne setningen. | |
205 | |
206 5. Repeter punkt 3 og 4 til den første setningen er lik den andre. Gå | |
207 deretter til leksjon 2.2. | |
208 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ | |
209 Leksjon 2.2: FLERE SLETTEKOMMANDOER | |
210 | |
211 | |
212 ** Trykk d$ for å slette til slutten av linjen. ** | |
213 | |
214 1. Trykk <ESC> for å være sikker på at du er i normalmodus. | |
215 | |
216 2. Flytt markøren til linjen nedenfor merket --->. | |
217 | |
218 3. Flytt markøren til punktet der linjen skal kuttes (ETTER første punktum). | |
219 | |
220 4. Trykk d$ for å slette alt til slutten av linjen. | |
221 | |
222 ---> Noen skrev slutten på linjen en gang for mye. linjen en gang for mye. | |
223 | |
224 5. Gå til leksjon 2.3 for å forstå hva som skjer. | |
225 | |
226 | |
227 | |
228 | |
229 | |
230 | |
231 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ | |
232 Leksjon 2.3: OM OPERATORER OG BEVEGELSER | |
233 | |
234 | |
235 Mange kommandoer som forandrer teksten er laget ut i fra en operator og en | |
236 bevegelse. Formatet for en slettekommando med sletteoperatoren d er: | |
237 | |
238 d bevegelse | |
239 | |
240 Der: | |
241 d - er sletteoperatoren. | |
242 bevegelse - er hva operatoren vil opere på (listet nedenfor). | |
243 | |
244 En kort liste med bevegelser: | |
245 w - til starten av det neste ordet, UNNTATT det første tegnet. | |
246 e - til slutten av det nåværende ordet, INKLUDERT det siste tegnet. | |
247 $ - til slutten av linjen, INKLUDERT det siste tegnet. | |
248 | |
249 Ved å skrive de vil altså alt fra markøren til slutten av ordet bli | |
250 slettet. | |
251 | |
252 MERK: Ved å skrive kun bevegelsen i normalmodusen uten en operator vil | |
253 markøren flyttes som spesifisert. | |
254 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ | |
255 LEKSJON 2.4: BRUK AV TELLER FOR EN BEVEGELSE | |
256 | |
257 | |
258 ** Ved å skrive et tall foran en bevegelse repeterer den så mange ganger. ** | |
259 | |
260 1. Flytt markøren til starten av linjen markert ---> nedenfor. | |
261 | |
262 2. Skriv 2w for å flytte markøren to ord framover. | |
263 | |
264 3. Skriv 3e for å flytte markøren framover til slutten av det tredje | |
265 ordet. | |
266 | |
267 4. Skriv 0 (null) for å flytte til starten av linjen. | |
268 | |
269 5. Repeter steg 2 og 3 med forskjellige tall. | |
270 | |
271 ---> Dette er en linje med noen ord som du kan bevege deg rundt på. | |
272 | |
273 6. Gå videre til leksjon 2.5. | |
274 | |
275 | |
276 | |
277 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ | |
278 Leksjon 2.5: BRUK AV ANTALL FOR Å SLETTE MER | |
279 | |
280 | |
281 ** Et tall sammen med en operator repeterer den så mange ganger. ** | |
282 | |
283 I kombinasjonen med sletteoperatoren og en bevegelse nevnt ovenfor setter du | |
284 inn antall før bevegelsen for å slette mer: | |
285 d nummer bevegelse | |
286 | |
287 1. Flytt markøren til det første ordet med STORE BOKSTAVER på linjen markert | |
288 med --->. | |
289 | |
290 2. Skriv 2dw for å slette de to ordene med store bokstaver. | |
291 | |
292 3. Repeter steg 1 og 2 med forskjelling antall for å slette de etterfølgende | |
293 ordene som har store bokstaver. | |
294 | |
295 ---> Denne ABC DE linjen FGHI JK LMN OP er nå Q RS TUV litt mer lesbar. | |
296 | |
297 MERK: Et antall mellom operatoren d og bevegelsen virker på samme måte som å | |
298 bruke bevegelsen uten en operator. | |
299 | |
300 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ | |
301 Leksjon 2.6: OPERERE PÅ LINJER | |
302 | |
303 | |
304 ** Trykk dd for å slette en hel linje. ** | |
305 | |
306 På grunn av at sletting av linjer er mye brukt, fant utviklerne av Vi ut at | |
307 det vil være lettere å rett og slett trykke to d-er for å slette en linje. | |
308 | |
309 1. Flytt markøren til den andre linjen i verset nedenfor. | |
310 2. Trykk dd å slette linjen. | |
311 3. Flytt deretter til den fjerde linjen. | |
312 4. Trykk 2dd for å slette to linjer. | |
313 | |
314 ---> 1) Roser er røde, | |
315 ---> 2) Gjørme er gøy, | |
316 ---> 3) Fioler er blå, | |
317 ---> 4) Jeg har en bil, | |
318 ---> 5) Klokker viser tiden, | |
319 ---> 6) Druer er søte | |
320 ---> 7) Og du er likeså. | |
321 | |
322 | |
323 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ | |
324 Leksjon 2.7: ANGRE-KOMMANDOEN | |
325 | |
326 | |
327 ** Trykk u for å angre siste kommando, U for å fikse en hel linje. ** | |
328 | |
329 1. Flytt markøren til linjen nedenfor merket ---> og plasser den på den | |
330 første feilen. | |
331 2. Trykk x for å slette det første uønskede tegnet. | |
332 3. Trykk så u for å angre den siste utførte kommandoen. | |
333 4. Deretter ordner du alle feilene på linjene ved å bruke kommandoen x . | |
334 5. Trykk nå en stor U for å sette linjen tilbake til det den var | |
335 originalt. | |
336 6. Trykk u noen ganger for å angre U og foregående kommandoer. | |
337 7. Deretter trykker du CTRL-R (hold CTRL nede mens du trykker R) noen | |
338 ganger for å gjenopprette kommandoene (omgjøre angrekommandoene). | |
339 | |
340 ---> RReparer feiilene påå denne linnnjen oog erssstatt dem meed angre. | |
341 | |
342 8. Dette er meget nyttige kommandoer. Nå kan du gå til oppsummeringen av | |
343 leksjon 2. | |
344 | |
345 | |
346 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ | |
347 OPPSUMMERING AV LEKSJON 2 | |
348 | |
349 | |
350 1. For å slette fra markøren fram til det neste ordet, trykk: dw | |
351 2. For å slette fra markøren til slutten av en linje, trykk: d$ | |
352 3. For å slette en hel linje, trykk: dd | |
353 | |
354 4. For å repetere en bevegelse, sett et nummer foran: 2w | |
355 5. Formatet for en forandringskommando er: | |
356 operator [nummer] bevegelse | |
357 der: | |
358 operator - hva som skal gjøres, f.eks. d for å slette | |
359 [nummer] - et valgfritt antall for å repetere bevegelsen | |
360 bevegelse - hva kommandoen skal operere på, eksempelvis w (ord), | |
361 $ (til slutten av linjen) og så videre. | |
362 | |
363 6. For å gå til starten av en linje, bruk en null: 0 | |
364 | |
365 7. For å angre tidligere endringer, skriv: u (liten u) | |
366 For å angre alle forandringer på en linje, skriv: U (stor U) | |
367 For å omgjøre angringen, trykk: CTRL-R | |
368 | |
369 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ | |
370 Leksjon 3.1: «LIM INN»-KOMMANDOEN | |
371 | |
372 | |
373 ** Trykk p for å lime inn tidligere slettet tekst etter markøren ** | |
374 | |
375 1. Flytt markøren til den første linjen med ---> nedenfor. | |
376 | |
377 2. Trykk dd for å slette linjen og lagre den i et Vim-register. | |
378 | |
379 3. Flytt markøren til c)-linjen, OVER posisjonen linjen skal settes inn. | |
380 | |
381 4. Trykk p for å legge linjen under markøren. | |
382 | |
383 5. Repeter punkt 2 til 4 helt til linjene er i riktig rekkefølge. | |
384 | |
385 ---> d) Kan du også lære? | |
386 ---> b) Fioler er blå, | |
387 ---> c) Intelligens må læres, | |
388 ---> a) Roser er røde, | |
389 | |
390 | |
391 | |
392 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ | |
393 Leksjon 3.2: «ERSTATT»-KOMMANDOEN | |
394 | |
395 | |
396 ** Trykk rx for å erstatte tegnet under markøren med x. ** | |
397 | |
398 1. Flytt markøren til den første linjen nedenfor merket --->. | |
399 | |
400 2. Flytt markøren så den står oppå den første feilen. | |
401 | |
402 3. Trykk r og deretter tegnet som skal være der. | |
403 | |
404 4. Repeter punkt 2 og 3 til den første linjen er lik den andre. | |
405 | |
406 ---> Da dfnne lynjxn ble zkrevet, var det nøen som tjykket feite taster! | |
407 ---> Da denne linjen ble skrevet, var det noen som trykket feile taster! | |
408 | |
409 5. Gå videre til leksjon 3.2. | |
410 | |
411 MERK: Husk at du bør lære ved å BRUKE, ikke pugge. | |
412 | |
413 | |
414 | |
415 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ | |
416 Leksjon 3.3: «FORANDRE»-OPERATOREN | |
417 | |
418 | |
419 ** For å forandre til slutten av et ord, trykk ce . ** | |
420 | |
421 1. Flytt markøren til den første linjen nedenfor som er merket --->. | |
422 | |
423 2. Plasser markøren på u i «lubjwr». | |
424 | |
425 3. Trykk ce og det korrekte ordet (i dette tilfellet, skriv «injen»). | |
426 | |
427 4. Trykk <ESC> og gå til det neste tegnet som skal forandres. | |
428 | |
429 5. Repeter punkt 3 og 4 helt til den første setningen er lik den andre. | |
430 | |
431 ---> Denne lubjwr har noen wgh som må forkwåp med «forækzryas»-kommandoen. | |
432 ---> Denne linjen har noen ord som må forandres med «forandre»-kommandoen. | |
433 | |
434 Vær oppmerksom på at ce sletter ordet og går inn i innsettingsmodus. | |
435 | |
436 | |
437 | |
438 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ | |
439 Leksjon 3.4: FLERE FORANDRINGER VED BRUK AV c | |
440 | |
441 | |
442 ** Forandringskommandoen blir brukt med de samme bevegelser som «slett». ** | |
443 | |
444 1. Forandringsoperatoren fungerer på samme måte som «slett». Formatet er: | |
445 | |
446 c [nummer] bevegelse | |
447 | |
448 2. Bevegelsene er de samme, som for eksempel w (ord) og $ (slutten av en | |
449 linje). | |
450 | |
451 3. Gå til den første linjen nedenfor som er merket --->. | |
452 | |
453 4. Flytt markøren til den første feilen. | |
454 | |
455 5. Skriv c$ og skriv resten av linjen lik den andre og trykk <ESC>. | |
456 | |
457 ---> Slutten på denne linjen trenger litt hjelp for å gjøre den lik den neste. | |
458 ---> Slutten på denne linjen trenger å bli rettet ved bruk av c$-kommandoen. | |
459 | |
460 MERK: Du kan bruke slettetasten for å rette feil mens du skriver. | |
461 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ | |
462 OPPSUMMERING AV LEKSJON 3 | |
463 | |
464 | |
465 1. For å legge tilbake tekst som nettopp er blitt slettet, trykk p . Dette | |
466 limer inn den slettede teksten ETTER markøren (hvis en linje ble slettet | |
467 vil den bli limt inn på linjen under markøren). | |
468 | |
469 2. For å erstatte et tegn under markøren, trykk r og deretter tegnet som | |
470 du vil ha der. | |
471 | |
472 3. Forandringsoperatoren lar deg forandre fra markøren til dit bevegelsen | |
473 tar deg. Det vil si, skriv ce for å forandre fra markøren til slutten | |
474 av ordet, c$ for å forandre til slutten av linjen. | |
475 | |
476 4. Formatet for «forandre» er: | |
477 | |
478 c [nummer] bevegelse | |
479 | |
480 Nå kan du gå til neste leksjon. | |
481 | |
482 | |
483 | |
484 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ | |
485 Leksjon 4.1: POSISJONERING AV MARKØREN OG FILSTATUS | |
486 | |
487 ** Trykk CTRL-G for å vise posisjonen i filen og filstatusen. | |
488 Trykk G for å gå til en spesifikk linje i filen. ** | |
489 | |
490 Merk: Les hele leksjonen før du utfører noen av punktene! | |
491 | |
492 1. Hold nede Ctrl-tasten og trykk g . Vi kaller dette CTRL-G. En melding | |
493 vil komme til syne på bunnen av skjermen med filnavnet og posisjonen i | |
494 filen. Husk linjenummeret for bruk i steg 3. | |
495 | |
496 Merk: Du kan se markørposisjonen i nederste høyre hjørne av skjermen. Dette | |
497 skjer når «ruler»-valget er satt (forklart i leksjon 6). | |
498 | |
499 2. Trykk G for å gå til bunnen av filen. | |
500 Skriv gg for å gå til begynnelsen av filen. | |
501 | |
502 3. Skriv inn linjenummeret du var på og deretter G . Dette vil føre deg | |
503 tilbake til linjen du var på da du først trykket CTRL-G. | |
504 | |
505 4. Utfør steg 1 til 3 hvis du føler deg sikker på prosedyren. | |
506 | |
507 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ | |
508 Leksjon 4.2: SØKEKOMMANDOEN | |
509 | |
510 ** Skriv / etterfulgt av en søkestreng som du vil lete etter. ** | |
511 | |
512 1. Trykk / når du er i normalmodusen. Legg merke til at skråstreken og | |
513 markøren kommer til syne på bunnen av skjermen i likhet med | |
514 «:»-kommandoene. | |
515 | |
516 2. Skriv «feeeiil» og trykk <ENTER>. Dette er teksten du vil lete etter. | |
517 | |
518 3. For å finne neste forekomst av søkestrengen, trykk n . | |
519 For å lete etter samme søketeksten i motsatt retning, trykk N . | |
520 | |
521 4. For å lete etter en tekst bakover i filen, bruk ? istedenfor / . | |
522 | |
523 5. For å gå tilbake til der du kom fra, trykk CTRL-O (Hold Ctrl nede mens | |
524 du trykker bokstaven o ). Repeter for å gå enda lengre tilbake. CTRL-I | |
525 går framover. | |
526 | |
527 ---> «feeeiil» er ikke måten å skrive «feil» på, feeeiil er helt feil. | |
528 Merk: Når søkingen når slutten av filen, vil den fortsette fra starten unntatt | |
529 hvis «wrapscan»-valget er resatt. | |
530 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ | |
531 Leksjon 4.3: FINN SAMSVARENDE PARENTESER | |
532 | |
533 | |
534 ** Trykk % for å finne en samsvarende ), ] eller } . ** | |
535 | |
536 1. Plasser markøren på en (, [ eller { på linjen nedenfor merket --->. | |
537 | |
538 2. Trykk % . | |
539 | |
540 3. Markøren vil gå til den samsvarende parentesen eller hakeparentesen. | |
541 | |
542 4. Trykk % for å flytte markøren til den andre samsvarende parentesen. | |
543 | |
544 5. Flytt markøren til en annen (, ), [, ], { eller } og se hva % gjør. | |
545 | |
546 ---> Dette ( er en testlinje med (, [ ] og { } i den )). | |
547 | |
548 Merk: Dette er veldig nyttig til feilsøking i programmer som har ubalansert | |
549 antall parenteser! | |
550 | |
551 | |
552 | |
553 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ | |
554 Leksjon 4.4: ERSTATT-KOMMANDOEN | |
555 | |
556 | |
557 ** Skriv :s/gammel/ny/g for å erstatte «gammel» med «ny». ** | |
558 | |
559 1. Flytt markøren til linjen nedenfor som er merket med --->. | |
560 | |
561 2. Skriv :s/deen/den/ <ENTER> . Legg merke til at denne kommandoen bare | |
562 forandrer den første forekomsten av «deen» på linjen. | |
563 | |
564 3. Skriv :s/deen/den/g . Når g-flagget legges til, betyr dette global | |
565 erstatning på linjen og erstatter alle forekomster av «deen» på linjen. | |
566 | |
567 ---> deen som kan kaste deen tyngste steinen lengst er deen beste | |
568 | |
569 4. For å erstatte alle forekomster av en tekststreng mellom to linjer, | |
570 skriv :#,#s/gammel/ny/g der #,# er linjenumrene på de to linjene for | |
571 linjeområdet erstatningen skal gjøres. | |
572 Skriv :%s/gammel/ny/g for å erstatte tekst i hele filen. | |
573 Skriv :%s/gammel/ny/gc for å finne alle forekomster i hele filen, og | |
574 deretter spørre om teksten skal erstattes eller | |
575 ikke. | |
576 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ | |
577 OPPSUMMERING AV LEKSJON 4 | |
578 | |
579 | |
580 1. Ctrl-G viser nåværende posisjon i filen og filstatusen. | |
581 G går til slutten av filen. | |
582 nummer G går til det linjenummeret. | |
583 gg går til den første linjen. | |
584 | |
585 2. Skriv / etterfulgt av en søketekst for å lete FRAMOVER etter teksten. | |
586 Skriv ? etterfulgt av en søketekst for å lete BAKOVER etter teksten. | |
587 Etter et søk kan du trykke n for å finne neste forekomst i den samme | |
588 retningen eller N for å lete i motsatt retning. | |
589 CTRL-O tar deg tilbake til gamle posisjoner, CTRL-I til nyere posisjoner. | |
590 | |
591 3. Skriv % når markøren står på en (, ), [, ], { eller } for å finne den | |
592 som samsvarer. | |
593 | |
594 4. Erstatte «gammel» med første «ny» på en linje: :s/gammel/ny | |
595 Erstatte alle «gammel» med «ny» på en linje: :s/gammel/ny/g | |
596 Erstatte tekst mellom to linjenumre: :#,#s/gammel/ny/g | |
597 Erstatte alle forekomster i en fil: :%s/gammel/ny/g | |
598 For å godkjenne hver erstatning, legg til «c»: :%s/gammel/ny/gc | |
599 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ | |
600 Leksjon 5.1: HVORDAN UTFØRE EN EKSTERN KOMMANDO | |
601 | |
602 | |
603 ** Skriv :! etterfulgt av en ekstern kommando for å utføre denne. ** | |
604 | |
605 1. Skriv den velkjente kommandoen : for å plassere markøren på bunnen av | |
606 skjermen. Dette lar deg skrive en kommandolinjekommando. | |
607 | |
608 2. Nå kan du skrive tegnet ! . Dette lar deg utføre en hvilken som helst | |
609 ekstern kommando. | |
610 | |
611 3. Som et eksempel, skriv ls etter utropstegnet og trykk <ENTER>. Du vil | |
612 nå få en liste over filene i katalogen, akkurat som om du hadde kjørt | |
613 kommandoen direkte fra kommandolinjen i skallet. Eller bruk :!dir hvis | |
614 «ls» ikke virker. | |
615 | |
616 MERK: Det er mulig å kjøre alle eksterne kommandoer på denne måten, også med | |
617 parametere. | |
618 | |
619 MERK: Alle «:»-kommandoer må avsluttes med <ENTER>. Fra dette punktet er det | |
620 ikke alltid vi nevner det. | |
621 | |
622 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ | |
623 Leksjon 5.2: MER OM LAGRING AV FILER | |
624 | |
625 | |
626 ** For å lagre endringene gjort i en tekst, skriv :w FILNAVN. ** | |
627 | |
628 1. Skriv :!dir eller :!ls for å få en liste over filene i katalogen. Du | |
629 vet allerede at du må trykke <ENTER> etter dette. | |
630 | |
631 2. Velg et filnavn på en fil som ikke finnes, som for eksempel TEST . | |
632 | |
633 3. Skriv :w TEST (der TEST er filnavnet du velger). | |
634 | |
635 4. Dette lagrer hele filen (denne innføringen) under navnet TEST . For å | |
636 sjekke dette, skriv :!dir eller :!ls igjen for å se innholdet av | |
637 katalogen. | |
638 | |
639 Merk: Hvis du nå hadde avsluttet Vim og startet på nytt igjen med «vim TEST», | |
640 ville filen vært en eksakt kopi av innføringen da du lagret den. | |
641 | |
642 5. Fjern filen ved å skrive :!rm TEST hvis du er på et Unix-lignende | |
643 operativsystem, eller :!del TEST hvis du bruker MS-DOS. | |
644 | |
645 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ | |
646 Leksjon 5.3: VELGE TEKST SOM SKAL LAGRES | |
647 | |
648 | |
649 ** For å lagre en del av en fil, skriv v bevegelse :w FILNAVN ** | |
650 | |
651 1. Flytt markøren til denne linjen. | |
652 | |
653 2. Trykk v og flytt markøren til det femte elementet nedenfor. Legg merke | |
654 til at teksten blir markert. | |
655 | |
656 3. Trykk : (kolon). På bunnen av skjermen vil :'<,'> komme til syne. | |
657 | |
658 4. Trykk w TEST , der TEST er et filnavn som ikke finnes enda. Kontroller | |
659 at du ser :'<,'>w TEST før du trykker Enter. | |
660 | |
661 5. Vim vil skrive de valgte linjene til filen TEST. Bruk :!dir eller !ls | |
662 for å se den. Ikke slett den enda! Vi vil bruke den i neste leksjon. | |
663 | |
664 MERK: Ved å trykke v startes visuelt valg. Du kan flytte markøren rundt for | |
665 å gjøre det valgte området større eller mindre. Deretter kan du bruke en | |
666 operator for å gjøre noe med teksten. For eksempel sletter d teksten. | |
667 | |
668 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ | |
669 Leksjon 5.4: HENTING OG SAMMENSLÅING AV FILER | |
670 | |
671 | |
672 ** For å lese inn en annen fil inn i nåværende buffer, skriv :r FILNAVN ** | |
673 | |
674 1. Plasser markøren like over denne linjen. | |
675 | |
676 MERK: Etter å ha utført steg 2 vil du se teksten fra leksjon 5.3. Gå deretter | |
677 NED for å se denne leksjonen igjen. | |
678 | |
679 2. Hent TEST-filen ved å bruke kommandoen :r TEST der TEST er navnet på | |
680 filen du brukte. Filen du henter blir plassert nedenfor markørlinjen. | |
681 | |
682 3. For å sjekke at filen ble hentet, gå tilbake og se at det er to kopier av | |
683 leksjon 5.3, originalen og denne versjonen. | |
684 | |
685 MERK: Du kan også lese utdataene av en ekstern kommando. For eksempel, :r !ls | |
686 leser utdataene av ls-kommandoen og legger dem nedenfor markøren. | |
687 | |
688 | |
689 | |
690 | |
691 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ | |
692 OPPSUMMERING AV LEKSJON 5 | |
693 | |
694 | |
695 1. :!kommando utfører en ekstern kommandio. | |
696 | |
697 Noen nyttige eksempler er: | |
698 (MS-DOS) (Unix) | |
699 :!dir :!ls - List filene i katalogen. | |
700 :!del FILNAVN :!rm FILNAVN - Slett filen FILNAVN. | |
701 | |
702 2. :w FILNAVN skriver den nåværende Vim-filen disken med navnet FILNAVN . | |
703 | |
704 3. v bevegelse :w FILNAVN lagrer de visuelt valgte linjene til filen | |
705 FILNAVN. | |
706 | |
707 4. :r FILNAVN henter filen FILNAVN og legger den inn nedenfor markøren. | |
708 | |
709 5. :r !dir leser utdataene fra «dir»-kommandoen og legger dem nedenfor | |
710 markørposisjonen. | |
711 | |
712 | |
713 | |
714 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ | |
715 Leksjon 6.1: «ÅPNE LINJE»-KOMMANDOEN | |
716 | |
717 | |
718 ** Skriv o for å «åpne opp» for en ny linje etter markøren og gå til | |
719 innsettingsmodus ** | |
720 | |
721 1. Flytt markøren til linjen nedenfor merket --->. | |
722 | |
723 2. Skriv o (liten o) for å åpne opp en linje NEDENFOR markøren og gå inn i | |
724 innsettingsmodus. | |
725 | |
726 3. Skriv litt tekst og trykk <ESC> for å gå ut av innsettingsmodusen. | |
727 | |
728 ---> Etter at o er skrevet blir markøren plassert på den tomme linjen. | |
729 | |
730 4. For å åpne en ny linje OVER markøren, trykk rett og slett en stor O | |
731 istedenfor en liten o . Prøv dette på linjen nedenfor. | |
732 | |
733 ---> Lag ny linje over denne ved å trykke O mens markøren er på denne linjen. | |
734 | |
735 | |
736 | |
737 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ | |
738 Leksjon 6.2: «LEGG TIL»-KOMMANDOEN | |
739 | |
740 | |
741 ** Skriv a for å legge til tekst ETTER markøren. ** | |
742 | |
743 1. Flytt markøren til starten av linjen merket ---> nedenfor. | |
744 | |
745 2. Trykk e til markøren er på slutten av «li». | |
746 | |
747 3. Trykk a (liten a) for å legge til tekst ETTER markøren. | |
748 | |
749 4. Fullfør ordet sånn som på linjen nedenfor. Trykk <ESC> for å gå ut av | |
750 innsettingsmodusen. | |
751 | |
752 5. Bruk e for å gå til det neste ufullstendige ordet og repeter steg 3 og | |
753 4. | |
754 | |
755 ---> Denne li lar deg øve på å leg til tek på en linje. | |
756 ---> Denne linjen lar deg øve på å legge til tekst på en linje. | |
757 | |
758 Merk: a, i og A går alle til den samme innsettingsmodusen, den eneste | |
759 forskjellen er hvor tegnene blir satt inn. | |
760 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ | |
761 Leksjon 6.3: EN ANNEN MÅTE Å ERSTATTE PÅ | |
762 | |
763 | |
764 ** Skriv en stor R for å erstatte mer enn ett tegn. ** | |
765 | |
766 1. Flytt markøren til den første linjen nedenfor merket --->. Flytt markøren | |
767 til begynnelsen av den første «xxx»-en. | |
768 | |
769 2. Trykk R og skriv inn tallet som står nedenfor på den andre linjen så | |
770 det erstatter xxx. | |
771 | |
772 3. Trykk <ESC> for å gå ut av erstatningsmodusen. Legg merke til at resten | |
773 av linjen forblir uforandret. | |
774 | |
775 4. Repeter stegene for å erstatte den gjenværende xxx. | |
776 | |
777 ---> Ved å legge 123 til xxx får vi xxx. | |
778 ---> Ved å legge 123 til 456 får vi 579. | |
779 | |
780 MERK: Erstatningsmodus er lik insettingsmodus, men hvert tegn som skrives | |
781 erstatter et eksisterende tegn. | |
782 | |
783 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ | |
784 Leksjon 6.4: KOPIERE OG LIME INN TEKST | |
785 | |
786 | |
787 ** Bruk y-operatoren for å kopiere tekst og p for å lime den inn ** | |
788 | |
789 1. Gå til linjen merket ---> nedenfor og plasser markøren etter «a)». | |
790 | |
791 2. Gå inn i visuell modus med v og flytt markøren til like før «første». | |
792 | |
793 3. Trykk y for å kopiere (engelsk: «yank») den uthevede teksten. | |
794 | |
795 4. Flytt markøren til slutten av den neste linjen: j$ | |
796 | |
797 5. Trykk p for å lime inn teksten. Trykk deretter: a andre <ESC> . | |
798 | |
799 6. Bruk visuell modus for å velge « valget.», kopier det med y , gå til | |
800 slutten av den neste linjen med j$ og legg inn teksten der med p . | |
801 | |
802 ---> a) Dette er det første valget. | |
803 b) | |
804 | |
805 Merk: Du kan også bruke y som en operator; yw kopierer ett ord. | |
806 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ | |
807 Leksjon 6.5: SETT VALG | |
808 | |
809 | |
810 ** Sett et valg så søk eller erstatning ignorerer store/små bokstaver. ** | |
811 | |
812 1. Let etter «ignore» ved å skrive: /ignore <ENTER> | |
813 Repeter flere ganger ved å trykke n . | |
814 | |
815 2. Sett «ic»-valget (Ignore Case) ved å skrive: :set ic | |
816 | |
817 3. Søk etter «ignore» igjen ved å trykke n . | |
818 Legg merke til at både «Ignore» og «IGNORE» blir funnet. | |
819 | |
820 4. Sett «hlsearch»- og «incsearch»-valgene: :set hls is | |
821 | |
822 5. Skriv søkekommandoen igjen og se hva som skjer: /ignore <ENTER> | |
823 | |
824 6. For å slå av ignorering av store/små bokstaver, skriv: :set noic | |
825 | |
826 Merk: For å fjerne uthevingen av treff, skriv: :nohlsearch | |
827 Merk: Hvis du vil ignorere store/små bokstaver for kun en søkekommando, bruk | |
828 \c i uttrykket: /ignore\c <ENTER> | |
829 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ | |
830 OPPSUMMERING AV LEKSJON 6 | |
831 | |
832 1. Trykk o for å legge til en linje NEDENFOR markøren og gå inn i | |
833 innsettingsmodus. | |
834 Trykk O for å åpne en linje OVER markøren. | |
835 | |
836 2. Skriv a for å sette inn tekst ETTER markøren. | |
837 Skriv A for å sette inn tekst etter slutten av linjen. | |
838 | |
839 3. Kommandoen e går til slutten av et ord. | |
840 | |
841 4. Operatoren y («yank») kopierer tekst, p («paste») limer den inn. | |
842 | |
843 5. Ved å trykke R går du inn i erstatningsmodus helt til <ESC> trykkes. | |
844 | |
845 6. Skriv «:set xxx» for å sette valget «xxx». Noen valg er: | |
846 «ic» «ignorecase» ignorer store/små bokstaver under søk | |
847 «is» «incsearch» vis delvise treff for en søketekst | |
848 «hls» «hlsearch» uthev alle søketreff | |
849 | |
850 7. Legg til «no» foran valget for å slå det av: :set noic | |
851 | |
852 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ | |
853 Leksjon 7.1: FÅ HJELP | |
854 | |
855 | |
856 ** Bruk det innebygde hjelpesystemet. ** | |
857 | |
858 Vim har et omfattende innebygget hjelpesystem. For å starte det, prøv en av | |
859 disse måtene: | |
860 - Trykk Hjelp-tasten (hvis du har en) | |
861 - Trykk F1-tasten (hvis du har en) | |
862 - Skriv :help <ENTER> | |
863 | |
864 Les teksten i hjelpevinduet for å finne ut hvordan hjelpen virker. | |
865 Skriv CTRL-W CTRL-W for å hoppe fra et vindu til et annet | |
866 Skriv :q <ENTER> for å lukke hjelpevinduet. | |
867 | |
868 Du kan få hjelp for omtrent alle temaer om Vim ved å skrive et parameter til | |
869 «:help»-kommandoen. Prøv disse (ikke glem å trykke <ENTER>): | |
870 | |
871 :help w | |
872 :help c_CTRL-D | |
873 :help insert-index | |
874 :help user-manual | |
875 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ | |
876 Leksjon 7.2: LAG ET OPPSTARTSSKRIPT | |
877 | |
878 | |
879 ** Slå på funksjoner i Vim ** | |
880 | |
881 Vim har mange flere funksjoner enn Vi, men flesteparten av dem er slått av | |
882 som standard. For å begynne å bruke flere funksjoner må du lage en | |
883 «vimrc»-fil. | |
884 | |
885 1. Start redigeringen av «vimrc»-filen. Dette avhenger av systemet ditt: | |
886 :e ~/.vimrc for Unix | |
887 :e $VIM/_vimrc for MS Windows | |
888 | |
889 2. Les inn eksempelfilen for «vimrc»: | |
890 :r $VIMRUNTIME/vimrc_example.vim | |
891 | |
892 3. Lagre filen med: | |
893 :w | |
894 | |
895 Neste gang du starter Vim vil den bruke syntaks-utheving. Du kan legge til | |
896 alle dine foretrukne oppsett i denne «vimrc»-filen. | |
897 For mer informasjon, skriv :help vimrc-intro | |
898 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ | |
899 Leksjon 7.3: FULLFØRING | |
900 | |
901 | |
902 ** Kommandolinjefullføring med CTRL-D og <TAB> ** | |
903 | |
904 1. Vær sikker på at Vim ikke er i Vi-kompatibel modus: :set nocp | |
905 | |
906 2. Se hvilke filer som er i katalogen: :!ls eller :!dir | |
907 | |
908 3. Skriv starten på en kommando: :e | |
909 | |
910 4. Trykk CTRL-D og Vim vil vise en liste over kommandoer som starter med | |
911 «e». | |
912 | |
913 5. Trykk <TAB> og Vim vil fullføre kommandonavnet til «:edit». | |
914 | |
915 6. Legg til et mellomrom og starten på et eksisterende filnavn: :edit FIL | |
916 | |
917 7. Trykk <TAB>. Vim vil fullføre navnet (hvis det er unikt). | |
918 | |
919 MERK: Fullføring fungerer for mange kommandoer. Prøv ved å trykke CTRL-D og | |
920 <TAB>. Det er spesielt nyttig for bruk sammen med :help . | |
921 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ | |
922 OPPSUMMERING AV LEKSJON 7 | |
923 | |
924 | |
925 1. Skriv :help eller trykk <F1> eller <Help> for å åpne et hjelpevindu. | |
926 | |
927 2. Skriv :help kommando for å få hjelp om kommando . | |
928 | |
929 3. Trykk CTRL-W CTRL-W for å hoppe til et annet vindu. | |
930 | |
931 4. Trykk :q for å lukke hjelpevinduet. | |
932 | |
933 5. Opprett et vimrc-oppstartsskript for å lagre favorittvalgene dine. | |
934 | |
935 6. Når du skriver en «:»-kommando, trykk CTRL-D for å se mulige | |
936 fullføringer. Trykk <TAB> for å bruke en fullføring. | |
937 | |
938 | |
939 | |
940 | |
941 | |
942 | |
943 | |
944 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ | |
945 | |
946 Her slutter innføringen i Vim. Den var ment som en rask oversikt over | |
947 editoren, akkurat nok til å la deg sette i gang med enkel bruk. Den er på | |
948 langt nær komplett, da Vim har mange flere kommandoer. Les bruksanvisningen | |
949 ved å skrive :help user-manual . | |
950 | |
951 For videre lesing og studier, kan denne boken anbefales: | |
952 «Vim - Vi Improved» av Steve Oualline | |
953 Utgiver: New Riders | |
954 Den første boken som er fullt og helt dedisert til Vim. Spesielt nyttig for | |
955 nybegynnere. Inneholder mange eksempler og illustrasjoner. | |
956 Se http://iccf-holland.org/click5.html | |
957 | |
958 Denne boken er eldre og handler mer om Vi enn Vim, men anbefales også: | |
959 «Learning the Vi Editor» av Linda Lamb | |
960 Utgiver: O'Reilly & Associates Inc. | |
961 Det er en god bok for å få vite omtrent hva som helst om Vi. | |
962 Den sjette utgaven inneholder også informasjon om Vim. | |
963 | |
964 Denne innføringen er skrevet av Michael C. Pierce og Robert K. Ware, | |
965 Colorado School of Mines med idéer av Charles Smith, Colorado State | |
966 University. E-mail: bware@mines.colorado.edu . | |
967 | |
968 Modifisert for Vim av Bram Moolenaar. | |
969 Oversatt av Øyvind A. Holm. E-mail: vimtutor _AT_ sunbase.org | |
970 Id: tutor.no 406 2007-03-18 22:48:36Z sunny | |
971 | |
972 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ | |
973 vim: set ts=8 : |