comparison runtime/tutor/tutor.nb.utf-8 @ 2034:7bc41231fbc7

Update runtime files.
author Bram Moolenaar <bram@zimbu.org>
date Wed, 06 Jan 2010 20:54:52 +0100
parents
children 1003f9b262d7
comparison
equal deleted inserted replaced
2033:de5a43c5eedc 2034:7bc41231fbc7
1 ===============================================================================
2 = V e l k o m m e n t i l i n n f ø r i n g e n i V i m -- Ver. 1.7 =
3 ===============================================================================
4
5 Vim er en meget kraftig editor med mange kommandoer, alt for mange til å
6 kunne gå gjennom alle i en innføring som denne. Den er beregnet på å
7 sette deg inn i bruken av nok kommandoer så du vil være i stand til lett
8 å kunne bruke Vim som en editor til alle formål.
9
10 Tiden som kreves for å gå gjennom denne innføringen tar ca. 25-30
11 minutter, avhengig av hvor mye tid du bruker til eksperimentering.
12
13 MERK:
14 Kommandoene i leksjonene vil modifisere teksten. Lag en kopi av denne
15 filen som du kan øve deg på (hvis du kjørte «vimtutor»-kommandoen, er
16 dette allerede en kopi).
17
18 Det er viktig å huske at denne innføringen er beregnet på læring gjennom
19 bruk. Det betyr at du må utføre kommandoene for å lære dem skikkelig.
20 Hvis du bare leser teksten, vil du glemme kommandoene!
21
22 Først av alt, sjekk at «Caps Lock» IKKE er aktiv og trykk «j»-tasten for
23 å flytte markøren helt til leksjon 1.1 fyller skjermen.
24 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
25 Leksjon 1.1: FLYTTING AV MARKØREN
26
27
28 ** For å flytte markøren, trykk tastene h, j, k, l som vist. **
29 ^
30 k Tips: h-tasten er til venstre og flytter til venstre.
31 < h l > l-tasten er til høyre og flytter til høyre.
32 j j-tasten ser ut som en pil som peker nedover.
33 v
34 1. Flytt markøren rundt på skjermen til du har fått det inn i fingrene.
35
36 2. Hold inne nedovertasten (j) til den repeterer.
37 Nå vet du hvordan du beveger deg til neste leksjon.
38
39 3. Gå til leksjon 1.2 ved hjelp av nedovertasten.
40
41 Merk: Hvis du blir usikker på noe du har skrevet, trykk <ESC> for å gå til
42 normalmodus. Skriv deretter kommandoen du ønsket på nytt.
43
44 Merk: Piltastene skal også virke. Men ved å bruke hjkl vil du være i stand til
45 å bevege markøren mye raskere når du er blitt vant til det. Helt sant!
46
47 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
48 Leksjon 1.2: AVSLUTTE VIM
49
50
51 !! MERK: Før du utfører noen av punktene nedenfor, les hele leksjonen!!
52
53 1. Trykk <ESC>-tasten (for å forsikre deg om at du er i normalmodus).
54
55 2. Skriv: :q! <ENTER>.
56 Dette avslutter editoren og FORKASTER alle forandringer som du har gjort.
57
58 3. Når du ser kommandolinjen i skallet, skriv kommandoen som startet denne
59 innføringen. Den er: vimtutor <ENTER>
60
61 4. Hvis du er sikker på at du husker dette, utfør punktene 1 til 3 for å
62 avslutte og starte editoren på nytt.
63
64 MERK: :q! <ENTER> forkaster alle forandringer som du gjorde. I løpet av noen
65 få leksjoner vil du lære hvordan du lagrer forandringene til en fil.
66
67 5. Flytt markøren ned til leksjon 1.3.
68
69
70 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
71 Leksjon 1.3: REDIGERING AV TEKST -- SLETTING
72
73
74 ** Trykk x for å slette tegnet under markøren. **
75
76 1. Flytt markøren til den første linjen merket med --->.
77
78 2. For å ordne feilene på linjen, flytt markøren til den er oppå tegnet som
79 skal slettes.
80
81 3. Trykk tasten x for å slette det uønskede tegnet.
82
83 4. Repeter punkt 2 til 4 til setningen er lik den som er under.
84
85 ---> Hessstennnn brrråsnudddde ii gaaata.
86 ---> Hesten bråsnudde i gata.
87
88 5. Nå som linjen er korrekt, gå til leksjon 1.4.
89
90 MERK: Når du går gjennom innføringen, ikke bare prøv å huske kommandoene, men
91 bruk dem helt til de sitter.
92
93 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
94 Leksjon 1.4: REDIGERING AV TEKST -- INNSETTING
95
96
97 ** Trykk i for å sette inn tekst. **
98
99 1. Flytt markøren til den første linjen som er merket med --->.
100
101 2. For å gjøre den første linjen lik den andre, flytt markøren til den står
102 på tegnet ETTER posisjonen der teksten skal settes inn.
103
104 3. Trykk i og skriv inn teksten som mangler.
105
106 4. Etterhvert som hver feil er fikset, trykk <ESC> for å returnere til
107 normalmodus. Repeter punkt 2 til 4 til setningen er korrekt.
108
109 ---> Det er tkst som mnglr .
110 ---> Det er ganske mye tekst som mangler her.
111
112 5. Når du føler deg komfortabel med å sette inn tekst, gå til oppsummeringen
113 nedenfor.
114
115
116 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
117 Leksjon 1.5: REDIGERING AV TEKST -- LEGGE TIL
118
119
120 ** Trykk A for å legge til tekst. **
121
122 1. Flytt markøren til den første linjen nedenfor merket --->.
123 Det har ikke noe å si hvor markøren er plassert på den linjen.
124
125 2. Trykk A og skriv inn det som skal legges til.
126
127 3. Når teksten er lagt til, trykk <ESC> for å returnere til normalmodusen.
128
129 4. Flytt markøren til den andre linjen markert med ---> og repeter steg 2 og
130 3 for å reparere denne setningen.
131
132 ---> Det mangler noe tekst p
133 Det mangler noe tekst på denne linjen.
134 ---> Det mangler også litt tek
135 Det mangler også litt tekst på denne linjen.
136
137 5. Når du føler at du behersker å legge til tekst, gå til leksjon 1.6.
138
139 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
140 Leksjon 1.6: REDIGERE EN FIL
141
142
143 ** Bruk :wq for å lagre en fil og avslutte. **
144
145 !! MERK: Før du utfører noen av stegene nedenfor, les hele denne leksjonen!!
146
147 1. Avslutt denne innføringen som du gjorde i leksjon 1.2: :q!
148
149 2. Skriv denne kommandoen på kommandolinja: vim tutor <ENTER>
150 «vim» er kommandoen for å starte Vim-editoren, «tutor» er navnet på fila
151 som du vil redigere. Bruk en fil som kan forandres.
152
153 3. Sett inn og slett tekst som du lærte i de foregående leksjonene.
154
155 4. Lagre filen med forandringene og avslutt Vim med: :wq <ENTER>
156
157 5. Start innføringen på nytt og flytt ned til oppsummeringen som følger.
158
159 6. Etter å ha lest og forstått stegene ovenfor: Sett i gang.
160
161
162 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
163 OPPSUMMERING AV LEKSJON 1
164
165
166 1. Markøren beveges ved hjelp av piltastene eller hjkl-tastene.
167 h (venstre) j (ned) k (opp) l (høyre)
168
169 2. For å starte Vim fra skall-kommandolinjen, skriv: vim FILNAVN <ENTER>
170
171 3. For å avslutte Vim, skriv: <ESC> :q! <ENTER> for å forkaste endringer.
172 ELLER skriv: <ESC> :wq <ENTER> for å lagre forandringene.
173
174 4. For å slette tegnet under markøren, trykk: x
175
176 5. For å sette inn eller legge til tekst, trykk:
177 i skriv innsatt tekst <ESC> sett inn før markøren
178 A skriv tillagt tekst <ESC> legg til på slutten av linjen
179
180 MERK: Når du trykker <ESC> går du til normalmodus eller du avbryter en uønsket
181 og delvis fullført kommando.
182
183 Nå kan du gå videre til leksjon 2.
184
185 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
186 Leksjon 2.1: SLETTEKOMMANDOER
187
188
189 ** Trykk dw for å slette et ord. **
190
191 1. Trykk <ESC> for å være sikker på at du er i normalmodus.
192
193 2. Flytt markøren til den første linjen nedenfor merket --->.
194
195 3. Flytt markøren til begynnelsen av ordet som skal slettes.
196
197 4. Trykk dw og ordet vil forsvinne.
198
199 MERK: Bokstaven d vil komme til syne på den nederste linjen på skjermen når
200 du skriver den. Vim venter på at du skal skrive w . Hvis du ser et annet
201 tegn enn d har du skrevet noe feil; trykk <ESC> og start på nytt.
202
203 ---> Det er agurk tre ord eple som ikke hører pære hjemme i denne setningen.
204 ---> Det er tre ord som ikke hører hjemme i denne setningen.
205
206 5. Repeter punkt 3 og 4 til den første setningen er lik den andre. Gå
207 deretter til leksjon 2.2.
208 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
209 Leksjon 2.2: FLERE SLETTEKOMMANDOER
210
211
212 ** Trykk d$ for å slette til slutten av linjen. **
213
214 1. Trykk <ESC> for å være sikker på at du er i normalmodus.
215
216 2. Flytt markøren til linjen nedenfor merket --->.
217
218 3. Flytt markøren til punktet der linjen skal kuttes (ETTER første punktum).
219
220 4. Trykk d$ for å slette alt til slutten av linjen.
221
222 ---> Noen skrev slutten på linjen en gang for mye. linjen en gang for mye.
223
224 5. Gå til leksjon 2.3 for å forstå hva som skjer.
225
226
227
228
229
230
231 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
232 Leksjon 2.3: OM OPERATORER OG BEVEGELSER
233
234
235 Mange kommandoer som forandrer teksten er laget ut i fra en operator og en
236 bevegelse. Formatet for en slettekommando med sletteoperatoren d er:
237
238 d bevegelse
239
240 Der:
241 d - er sletteoperatoren.
242 bevegelse - er hva operatoren vil opere på (listet nedenfor).
243
244 En kort liste med bevegelser:
245 w - til starten av det neste ordet, UNNTATT det første tegnet.
246 e - til slutten av det nåværende ordet, INKLUDERT det siste tegnet.
247 $ - til slutten av linjen, INKLUDERT det siste tegnet.
248
249 Ved å skrive de vil altså alt fra markøren til slutten av ordet bli
250 slettet.
251
252 MERK: Ved å skrive kun bevegelsen i normalmodusen uten en operator vil
253 markøren flyttes som spesifisert.
254 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
255 LEKSJON 2.4: BRUK AV TELLER FOR EN BEVEGELSE
256
257
258 ** Ved å skrive et tall foran en bevegelse repeterer den så mange ganger. **
259
260 1. Flytt markøren til starten av linjen markert ---> nedenfor.
261
262 2. Skriv 2w for å flytte markøren to ord framover.
263
264 3. Skriv 3e for å flytte markøren framover til slutten av det tredje
265 ordet.
266
267 4. Skriv 0 (null) for å flytte til starten av linjen.
268
269 5. Repeter steg 2 og 3 med forskjellige tall.
270
271 ---> Dette er en linje med noen ord som du kan bevege deg rundt på.
272
273 6. Gå videre til leksjon 2.5.
274
275
276
277 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
278 Leksjon 2.5: BRUK AV ANTALL FOR Å SLETTE MER
279
280
281 ** Et tall sammen med en operator repeterer den så mange ganger. **
282
283 I kombinasjonen med sletteoperatoren og en bevegelse nevnt ovenfor setter du
284 inn antall før bevegelsen for å slette mer:
285 d nummer bevegelse
286
287 1. Flytt markøren til det første ordet med STORE BOKSTAVER på linjen markert
288 med --->.
289
290 2. Skriv 2dw for å slette de to ordene med store bokstaver.
291
292 3. Repeter steg 1 og 2 med forskjelling antall for å slette de etterfølgende
293 ordene som har store bokstaver.
294
295 ---> Denne ABC DE linjen FGHI JK LMN OP er nå Q RS TUV litt mer lesbar.
296
297 MERK: Et antall mellom operatoren d og bevegelsen virker på samme måte som å
298 bruke bevegelsen uten en operator.
299
300 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
301 Leksjon 2.6: OPERERE PÅ LINJER
302
303
304 ** Trykk dd for å slette en hel linje. **
305
306 På grunn av at sletting av linjer er mye brukt, fant utviklerne av Vi ut at
307 det vil være lettere å rett og slett trykke to d-er for å slette en linje.
308
309 1. Flytt markøren til den andre linjen i verset nedenfor.
310 2. Trykk dd å slette linjen.
311 3. Flytt deretter til den fjerde linjen.
312 4. Trykk 2dd for å slette to linjer.
313
314 ---> 1) Roser er røde,
315 ---> 2) Gjørme er gøy,
316 ---> 3) Fioler er blå,
317 ---> 4) Jeg har en bil,
318 ---> 5) Klokker viser tiden,
319 ---> 6) Druer er søte
320 ---> 7) Og du er likeså.
321
322
323 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
324 Leksjon 2.7: ANGRE-KOMMANDOEN
325
326
327 ** Trykk u for å angre siste kommando, U for å fikse en hel linje. **
328
329 1. Flytt markøren til linjen nedenfor merket ---> og plasser den på den
330 første feilen.
331 2. Trykk x for å slette det første uønskede tegnet.
332 3. Trykk så u for å angre den siste utførte kommandoen.
333 4. Deretter ordner du alle feilene på linjene ved å bruke kommandoen x .
334 5. Trykk nå en stor U for å sette linjen tilbake til det den var
335 originalt.
336 6. Trykk u noen ganger for å angre U og foregående kommandoer.
337 7. Deretter trykker du CTRL-R (hold CTRL nede mens du trykker R) noen
338 ganger for å gjenopprette kommandoene (omgjøre angrekommandoene).
339
340 ---> RReparer feiilene påå denne linnnjen oog erssstatt dem meed angre.
341
342 8. Dette er meget nyttige kommandoer. Nå kan du gå til oppsummeringen av
343 leksjon 2.
344
345
346 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
347 OPPSUMMERING AV LEKSJON 2
348
349
350 1. For å slette fra markøren fram til det neste ordet, trykk: dw
351 2. For å slette fra markøren til slutten av en linje, trykk: d$
352 3. For å slette en hel linje, trykk: dd
353
354 4. For å repetere en bevegelse, sett et nummer foran: 2w
355 5. Formatet for en forandringskommando er:
356 operator [nummer] bevegelse
357 der:
358 operator - hva som skal gjøres, f.eks. d for å slette
359 [nummer] - et valgfritt antall for å repetere bevegelsen
360 bevegelse - hva kommandoen skal operere på, eksempelvis w (ord),
361 $ (til slutten av linjen) og så videre.
362
363 6. For å gå til starten av en linje, bruk en null: 0
364
365 7. For å angre tidligere endringer, skriv: u (liten u)
366 For å angre alle forandringer på en linje, skriv: U (stor U)
367 For å omgjøre angringen, trykk: CTRL-R
368
369 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
370 Leksjon 3.1: «LIM INN»-KOMMANDOEN
371
372
373 ** Trykk p for å lime inn tidligere slettet tekst etter markøren **
374
375 1. Flytt markøren til den første linjen med ---> nedenfor.
376
377 2. Trykk dd for å slette linjen og lagre den i et Vim-register.
378
379 3. Flytt markøren til c)-linjen, OVER posisjonen linjen skal settes inn.
380
381 4. Trykk p for å legge linjen under markøren.
382
383 5. Repeter punkt 2 til 4 helt til linjene er i riktig rekkefølge.
384
385 ---> d) Kan du også lære?
386 ---> b) Fioler er blå,
387 ---> c) Intelligens må læres,
388 ---> a) Roser er røde,
389
390
391
392 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
393 Leksjon 3.2: «ERSTATT»-KOMMANDOEN
394
395
396 ** Trykk rx for å erstatte tegnet under markøren med x. **
397
398 1. Flytt markøren til den første linjen nedenfor merket --->.
399
400 2. Flytt markøren så den står oppå den første feilen.
401
402 3. Trykk r og deretter tegnet som skal være der.
403
404 4. Repeter punkt 2 og 3 til den første linjen er lik den andre.
405
406 ---> Da dfnne lynjxn ble zkrevet, var det nøen som tjykket feite taster!
407 ---> Da denne linjen ble skrevet, var det noen som trykket feile taster!
408
409 5. Gå videre til leksjon 3.2.
410
411 MERK: Husk at du bør lære ved å BRUKE, ikke pugge.
412
413
414
415 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
416 Leksjon 3.3: «FORANDRE»-OPERATOREN
417
418
419 ** For å forandre til slutten av et ord, trykk ce . **
420
421 1. Flytt markøren til den første linjen nedenfor som er merket --->.
422
423 2. Plasser markøren på u i «lubjwr».
424
425 3. Trykk ce og det korrekte ordet (i dette tilfellet, skriv «injen»).
426
427 4. Trykk <ESC> og gå til det neste tegnet som skal forandres.
428
429 5. Repeter punkt 3 og 4 helt til den første setningen er lik den andre.
430
431 ---> Denne lubjwr har noen wgh som må forkwåp med «forækzryas»-kommandoen.
432 ---> Denne linjen har noen ord som må forandres med «forandre»-kommandoen.
433
434 Vær oppmerksom på at ce sletter ordet og går inn i innsettingsmodus.
435
436
437
438 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
439 Leksjon 3.4: FLERE FORANDRINGER VED BRUK AV c
440
441
442 ** Forandringskommandoen blir brukt med de samme bevegelser som «slett». **
443
444 1. Forandringsoperatoren fungerer på samme måte som «slett». Formatet er:
445
446 c [nummer] bevegelse
447
448 2. Bevegelsene er de samme, som for eksempel w (ord) og $ (slutten av en
449 linje).
450
451 3. Gå til den første linjen nedenfor som er merket --->.
452
453 4. Flytt markøren til den første feilen.
454
455 5. Skriv c$ og skriv resten av linjen lik den andre og trykk <ESC>.
456
457 ---> Slutten på denne linjen trenger litt hjelp for å gjøre den lik den neste.
458 ---> Slutten på denne linjen trenger å bli rettet ved bruk av c$-kommandoen.
459
460 MERK: Du kan bruke slettetasten for å rette feil mens du skriver.
461 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
462 OPPSUMMERING AV LEKSJON 3
463
464
465 1. For å legge tilbake tekst som nettopp er blitt slettet, trykk p . Dette
466 limer inn den slettede teksten ETTER markøren (hvis en linje ble slettet
467 vil den bli limt inn på linjen under markøren).
468
469 2. For å erstatte et tegn under markøren, trykk r og deretter tegnet som
470 du vil ha der.
471
472 3. Forandringsoperatoren lar deg forandre fra markøren til dit bevegelsen
473 tar deg. Det vil si, skriv ce for å forandre fra markøren til slutten
474 av ordet, c$ for å forandre til slutten av linjen.
475
476 4. Formatet for «forandre» er:
477
478 c [nummer] bevegelse
479
480 Nå kan du gå til neste leksjon.
481
482
483
484 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
485 Leksjon 4.1: POSISJONERING AV MARKØREN OG FILSTATUS
486
487 ** Trykk CTRL-G for å vise posisjonen i filen og filstatusen.
488 Trykk G for å gå til en spesifikk linje i filen. **
489
490 Merk: Les hele leksjonen før du utfører noen av punktene!
491
492 1. Hold nede Ctrl-tasten og trykk g . Vi kaller dette CTRL-G. En melding
493 vil komme til syne på bunnen av skjermen med filnavnet og posisjonen i
494 filen. Husk linjenummeret for bruk i steg 3.
495
496 Merk: Du kan se markørposisjonen i nederste høyre hjørne av skjermen. Dette
497 skjer når «ruler»-valget er satt (forklart i leksjon 6).
498
499 2. Trykk G for å gå til bunnen av filen.
500 Skriv gg for å gå til begynnelsen av filen.
501
502 3. Skriv inn linjenummeret du var på og deretter G . Dette vil føre deg
503 tilbake til linjen du var på da du først trykket CTRL-G.
504
505 4. Utfør steg 1 til 3 hvis du føler deg sikker på prosedyren.
506
507 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
508 Leksjon 4.2: SØKEKOMMANDOEN
509
510 ** Skriv / etterfulgt av en søkestreng som du vil lete etter. **
511
512 1. Trykk / når du er i normalmodusen. Legg merke til at skråstreken og
513 markøren kommer til syne på bunnen av skjermen i likhet med
514 «:»-kommandoene.
515
516 2. Skriv «feeeiil» og trykk <ENTER>. Dette er teksten du vil lete etter.
517
518 3. For å finne neste forekomst av søkestrengen, trykk n .
519 For å lete etter samme søketeksten i motsatt retning, trykk N .
520
521 4. For å lete etter en tekst bakover i filen, bruk ? istedenfor / .
522
523 5. For å gå tilbake til der du kom fra, trykk CTRL-O (Hold Ctrl nede mens
524 du trykker bokstaven o ). Repeter for å gå enda lengre tilbake. CTRL-I
525 går framover.
526
527 ---> «feeeiil» er ikke måten å skrive «feil» på, feeeiil er helt feil.
528 Merk: Når søkingen når slutten av filen, vil den fortsette fra starten unntatt
529 hvis «wrapscan»-valget er resatt.
530 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
531 Leksjon 4.3: FINN SAMSVARENDE PARENTESER
532
533
534 ** Trykk % for å finne en samsvarende ), ] eller } . **
535
536 1. Plasser markøren på en (, [ eller { på linjen nedenfor merket --->.
537
538 2. Trykk % .
539
540 3. Markøren vil gå til den samsvarende parentesen eller hakeparentesen.
541
542 4. Trykk % for å flytte markøren til den andre samsvarende parentesen.
543
544 5. Flytt markøren til en annen (, ), [, ], { eller } og se hva % gjør.
545
546 ---> Dette ( er en testlinje med (, [ ] og { } i den )).
547
548 Merk: Dette er veldig nyttig til feilsøking i programmer som har ubalansert
549 antall parenteser!
550
551
552
553 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
554 Leksjon 4.4: ERSTATT-KOMMANDOEN
555
556
557 ** Skriv :s/gammel/ny/g for å erstatte «gammel» med «ny». **
558
559 1. Flytt markøren til linjen nedenfor som er merket med --->.
560
561 2. Skriv :s/deen/den/ <ENTER> . Legg merke til at denne kommandoen bare
562 forandrer den første forekomsten av «deen» på linjen.
563
564 3. Skriv :s/deen/den/g . Når g-flagget legges til, betyr dette global
565 erstatning på linjen og erstatter alle forekomster av «deen» på linjen.
566
567 ---> deen som kan kaste deen tyngste steinen lengst er deen beste
568
569 4. For å erstatte alle forekomster av en tekststreng mellom to linjer,
570 skriv :#,#s/gammel/ny/g der #,# er linjenumrene på de to linjene for
571 linjeområdet erstatningen skal gjøres.
572 Skriv :%s/gammel/ny/g for å erstatte tekst i hele filen.
573 Skriv :%s/gammel/ny/gc for å finne alle forekomster i hele filen, og
574 deretter spørre om teksten skal erstattes eller
575 ikke.
576 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
577 OPPSUMMERING AV LEKSJON 4
578
579
580 1. Ctrl-G viser nåværende posisjon i filen og filstatusen.
581 G går til slutten av filen.
582 nummer G går til det linjenummeret.
583 gg går til den første linjen.
584
585 2. Skriv / etterfulgt av en søketekst for å lete FRAMOVER etter teksten.
586 Skriv ? etterfulgt av en søketekst for å lete BAKOVER etter teksten.
587 Etter et søk kan du trykke n for å finne neste forekomst i den samme
588 retningen eller N for å lete i motsatt retning.
589 CTRL-O tar deg tilbake til gamle posisjoner, CTRL-I til nyere posisjoner.
590
591 3. Skriv % når markøren står på en (, ), [, ], { eller } for å finne den
592 som samsvarer.
593
594 4. Erstatte «gammel» med første «ny» på en linje: :s/gammel/ny
595 Erstatte alle «gammel» med «ny» på en linje: :s/gammel/ny/g
596 Erstatte tekst mellom to linjenumre: :#,#s/gammel/ny/g
597 Erstatte alle forekomster i en fil: :%s/gammel/ny/g
598 For å godkjenne hver erstatning, legg til «c»: :%s/gammel/ny/gc
599 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
600 Leksjon 5.1: HVORDAN UTFØRE EN EKSTERN KOMMANDO
601
602
603 ** Skriv :! etterfulgt av en ekstern kommando for å utføre denne. **
604
605 1. Skriv den velkjente kommandoen : for å plassere markøren på bunnen av
606 skjermen. Dette lar deg skrive en kommandolinjekommando.
607
608 2. Nå kan du skrive tegnet ! . Dette lar deg utføre en hvilken som helst
609 ekstern kommando.
610
611 3. Som et eksempel, skriv ls etter utropstegnet og trykk <ENTER>. Du vil
612 nå få en liste over filene i katalogen, akkurat som om du hadde kjørt
613 kommandoen direkte fra kommandolinjen i skallet. Eller bruk :!dir hvis
614 «ls» ikke virker.
615
616 MERK: Det er mulig å kjøre alle eksterne kommandoer på denne måten, også med
617 parametere.
618
619 MERK: Alle «:»-kommandoer må avsluttes med <ENTER>. Fra dette punktet er det
620 ikke alltid vi nevner det.
621
622 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
623 Leksjon 5.2: MER OM LAGRING AV FILER
624
625
626 ** For å lagre endringene gjort i en tekst, skriv :w FILNAVN. **
627
628 1. Skriv :!dir eller :!ls for å få en liste over filene i katalogen. Du
629 vet allerede at du må trykke <ENTER> etter dette.
630
631 2. Velg et filnavn på en fil som ikke finnes, som for eksempel TEST .
632
633 3. Skriv :w TEST (der TEST er filnavnet du velger).
634
635 4. Dette lagrer hele filen (denne innføringen) under navnet TEST . For å
636 sjekke dette, skriv :!dir eller :!ls igjen for å se innholdet av
637 katalogen.
638
639 Merk: Hvis du nå hadde avsluttet Vim og startet på nytt igjen med «vim TEST»,
640 ville filen vært en eksakt kopi av innføringen da du lagret den.
641
642 5. Fjern filen ved å skrive :!rm TEST hvis du er på et Unix-lignende
643 operativsystem, eller :!del TEST hvis du bruker MS-DOS.
644
645 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
646 Leksjon 5.3: VELGE TEKST SOM SKAL LAGRES
647
648
649 ** For å lagre en del av en fil, skriv v bevegelse :w FILNAVN **
650
651 1. Flytt markøren til denne linjen.
652
653 2. Trykk v og flytt markøren til det femte elementet nedenfor. Legg merke
654 til at teksten blir markert.
655
656 3. Trykk : (kolon). På bunnen av skjermen vil :'<,'> komme til syne.
657
658 4. Trykk w TEST , der TEST er et filnavn som ikke finnes enda. Kontroller
659 at du ser :'<,'>w TEST før du trykker Enter.
660
661 5. Vim vil skrive de valgte linjene til filen TEST. Bruk :!dir eller !ls
662 for å se den. Ikke slett den enda! Vi vil bruke den i neste leksjon.
663
664 MERK: Ved å trykke v startes visuelt valg. Du kan flytte markøren rundt for
665 å gjøre det valgte området større eller mindre. Deretter kan du bruke en
666 operator for å gjøre noe med teksten. For eksempel sletter d teksten.
667
668 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
669 Leksjon 5.4: HENTING OG SAMMENSLÅING AV FILER
670
671
672 ** For å lese inn en annen fil inn i nåværende buffer, skriv :r FILNAVN **
673
674 1. Plasser markøren like over denne linjen.
675
676 MERK: Etter å ha utført steg 2 vil du se teksten fra leksjon 5.3. Gå deretter
677 NED for å se denne leksjonen igjen.
678
679 2. Hent TEST-filen ved å bruke kommandoen :r TEST der TEST er navnet på
680 filen du brukte. Filen du henter blir plassert nedenfor markørlinjen.
681
682 3. For å sjekke at filen ble hentet, gå tilbake og se at det er to kopier av
683 leksjon 5.3, originalen og denne versjonen.
684
685 MERK: Du kan også lese utdataene av en ekstern kommando. For eksempel, :r !ls
686 leser utdataene av ls-kommandoen og legger dem nedenfor markøren.
687
688
689
690
691 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
692 OPPSUMMERING AV LEKSJON 5
693
694
695 1. :!kommando utfører en ekstern kommandio.
696
697 Noen nyttige eksempler er:
698 (MS-DOS) (Unix)
699 :!dir :!ls - List filene i katalogen.
700 :!del FILNAVN :!rm FILNAVN - Slett filen FILNAVN.
701
702 2. :w FILNAVN skriver den nåværende Vim-filen disken med navnet FILNAVN .
703
704 3. v bevegelse :w FILNAVN lagrer de visuelt valgte linjene til filen
705 FILNAVN.
706
707 4. :r FILNAVN henter filen FILNAVN og legger den inn nedenfor markøren.
708
709 5. :r !dir leser utdataene fra «dir»-kommandoen og legger dem nedenfor
710 markørposisjonen.
711
712
713
714 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
715 Leksjon 6.1: «ÅPNE LINJE»-KOMMANDOEN
716
717
718 ** Skriv o for å «åpne opp» for en ny linje etter markøren og gå til
719 innsettingsmodus **
720
721 1. Flytt markøren til linjen nedenfor merket --->.
722
723 2. Skriv o (liten o) for å åpne opp en linje NEDENFOR markøren og gå inn i
724 innsettingsmodus.
725
726 3. Skriv litt tekst og trykk <ESC> for å gå ut av innsettingsmodusen.
727
728 ---> Etter at o er skrevet blir markøren plassert på den tomme linjen.
729
730 4. For å åpne en ny linje OVER markøren, trykk rett og slett en stor O
731 istedenfor en liten o . Prøv dette på linjen nedenfor.
732
733 ---> Lag ny linje over denne ved å trykke O mens markøren er på denne linjen.
734
735
736
737 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
738 Leksjon 6.2: «LEGG TIL»-KOMMANDOEN
739
740
741 ** Skriv a for å legge til tekst ETTER markøren. **
742
743 1. Flytt markøren til starten av linjen merket ---> nedenfor.
744
745 2. Trykk e til markøren er på slutten av «li».
746
747 3. Trykk a (liten a) for å legge til tekst ETTER markøren.
748
749 4. Fullfør ordet sånn som på linjen nedenfor. Trykk <ESC> for å gå ut av
750 innsettingsmodusen.
751
752 5. Bruk e for å gå til det neste ufullstendige ordet og repeter steg 3 og
753 4.
754
755 ---> Denne li lar deg øve på å leg til tek på en linje.
756 ---> Denne linjen lar deg øve på å legge til tekst på en linje.
757
758 Merk: a, i og A går alle til den samme innsettingsmodusen, den eneste
759 forskjellen er hvor tegnene blir satt inn.
760 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
761 Leksjon 6.3: EN ANNEN MÅTE Å ERSTATTE PÅ
762
763
764 ** Skriv en stor R for å erstatte mer enn ett tegn. **
765
766 1. Flytt markøren til den første linjen nedenfor merket --->. Flytt markøren
767 til begynnelsen av den første «xxx»-en.
768
769 2. Trykk R og skriv inn tallet som står nedenfor på den andre linjen så
770 det erstatter xxx.
771
772 3. Trykk <ESC> for å gå ut av erstatningsmodusen. Legg merke til at resten
773 av linjen forblir uforandret.
774
775 4. Repeter stegene for å erstatte den gjenværende xxx.
776
777 ---> Ved å legge 123 til xxx får vi xxx.
778 ---> Ved å legge 123 til 456 får vi 579.
779
780 MERK: Erstatningsmodus er lik insettingsmodus, men hvert tegn som skrives
781 erstatter et eksisterende tegn.
782
783 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
784 Leksjon 6.4: KOPIERE OG LIME INN TEKST
785
786
787 ** Bruk y-operatoren for å kopiere tekst og p for å lime den inn **
788
789 1. Gå til linjen merket ---> nedenfor og plasser markøren etter «a)».
790
791 2. Gå inn i visuell modus med v og flytt markøren til like før «første».
792
793 3. Trykk y for å kopiere (engelsk: «yank») den uthevede teksten.
794
795 4. Flytt markøren til slutten av den neste linjen: j$
796
797 5. Trykk p for å lime inn teksten. Trykk deretter: a andre <ESC> .
798
799 6. Bruk visuell modus for å velge « valget.», kopier det med y , gå til
800 slutten av den neste linjen med j$ og legg inn teksten der med p .
801
802 ---> a) Dette er det første valget.
803 b)
804
805 Merk: Du kan også bruke y som en operator; yw kopierer ett ord.
806 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
807 Leksjon 6.5: SETT VALG
808
809
810 ** Sett et valg så søk eller erstatning ignorerer store/små bokstaver. **
811
812 1. Let etter «ignore» ved å skrive: /ignore <ENTER>
813 Repeter flere ganger ved å trykke n .
814
815 2. Sett «ic»-valget (Ignore Case) ved å skrive: :set ic
816
817 3. Søk etter «ignore» igjen ved å trykke n .
818 Legg merke til at både «Ignore» og «IGNORE» blir funnet.
819
820 4. Sett «hlsearch»- og «incsearch»-valgene: :set hls is
821
822 5. Skriv søkekommandoen igjen og se hva som skjer: /ignore <ENTER>
823
824 6. For å slå av ignorering av store/små bokstaver, skriv: :set noic
825
826 Merk: For å fjerne uthevingen av treff, skriv: :nohlsearch
827 Merk: Hvis du vil ignorere store/små bokstaver for kun en søkekommando, bruk
828 \c i uttrykket: /ignore\c <ENTER>
829 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
830 OPPSUMMERING AV LEKSJON 6
831
832 1. Trykk o for å legge til en linje NEDENFOR markøren og gå inn i
833 innsettingsmodus.
834 Trykk O for å åpne en linje OVER markøren.
835
836 2. Skriv a for å sette inn tekst ETTER markøren.
837 Skriv A for å sette inn tekst etter slutten av linjen.
838
839 3. Kommandoen e går til slutten av et ord.
840
841 4. Operatoren y («yank») kopierer tekst, p («paste») limer den inn.
842
843 5. Ved å trykke R går du inn i erstatningsmodus helt til <ESC> trykkes.
844
845 6. Skriv «:set xxx» for å sette valget «xxx». Noen valg er:
846 «ic» «ignorecase» ignorer store/små bokstaver under søk
847 «is» «incsearch» vis delvise treff for en søketekst
848 «hls» «hlsearch» uthev alle søketreff
849
850 7. Legg til «no» foran valget for å slå det av: :set noic
851
852 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
853 Leksjon 7.1: FÅ HJELP
854
855
856 ** Bruk det innebygde hjelpesystemet. **
857
858 Vim har et omfattende innebygget hjelpesystem. For å starte det, prøv en av
859 disse måtene:
860 - Trykk Hjelp-tasten (hvis du har en)
861 - Trykk F1-tasten (hvis du har en)
862 - Skriv :help <ENTER>
863
864 Les teksten i hjelpevinduet for å finne ut hvordan hjelpen virker.
865 Skriv CTRL-W CTRL-W for å hoppe fra et vindu til et annet
866 Skriv :q <ENTER> for å lukke hjelpevinduet.
867
868 Du kan få hjelp for omtrent alle temaer om Vim ved å skrive et parameter til
869 «:help»-kommandoen. Prøv disse (ikke glem å trykke <ENTER>):
870
871 :help w
872 :help c_CTRL-D
873 :help insert-index
874 :help user-manual
875 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
876 Leksjon 7.2: LAG ET OPPSTARTSSKRIPT
877
878
879 ** Slå på funksjoner i Vim **
880
881 Vim har mange flere funksjoner enn Vi, men flesteparten av dem er slått av
882 som standard. For å begynne å bruke flere funksjoner må du lage en
883 «vimrc»-fil.
884
885 1. Start redigeringen av «vimrc»-filen. Dette avhenger av systemet ditt:
886 :e ~/.vimrc for Unix
887 :e $VIM/_vimrc for MS Windows
888
889 2. Les inn eksempelfilen for «vimrc»:
890 :r $VIMRUNTIME/vimrc_example.vim
891
892 3. Lagre filen med:
893 :w
894
895 Neste gang du starter Vim vil den bruke syntaks-utheving. Du kan legge til
896 alle dine foretrukne oppsett i denne «vimrc»-filen.
897 For mer informasjon, skriv :help vimrc-intro
898 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
899 Leksjon 7.3: FULLFØRING
900
901
902 ** Kommandolinjefullføring med CTRL-D og <TAB> **
903
904 1. Vær sikker på at Vim ikke er i Vi-kompatibel modus: :set nocp
905
906 2. Se hvilke filer som er i katalogen: :!ls eller :!dir
907
908 3. Skriv starten på en kommando: :e
909
910 4. Trykk CTRL-D og Vim vil vise en liste over kommandoer som starter med
911 «e».
912
913 5. Trykk <TAB> og Vim vil fullføre kommandonavnet til «:edit».
914
915 6. Legg til et mellomrom og starten på et eksisterende filnavn: :edit FIL
916
917 7. Trykk <TAB>. Vim vil fullføre navnet (hvis det er unikt).
918
919 MERK: Fullføring fungerer for mange kommandoer. Prøv ved å trykke CTRL-D og
920 <TAB>. Det er spesielt nyttig for bruk sammen med :help .
921 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
922 OPPSUMMERING AV LEKSJON 7
923
924
925 1. Skriv :help eller trykk <F1> eller <Help> for å åpne et hjelpevindu.
926
927 2. Skriv :help kommando for å få hjelp om kommando .
928
929 3. Trykk CTRL-W CTRL-W for å hoppe til et annet vindu.
930
931 4. Trykk :q for å lukke hjelpevinduet.
932
933 5. Opprett et vimrc-oppstartsskript for å lagre favorittvalgene dine.
934
935 6. Når du skriver en «:»-kommando, trykk CTRL-D for å se mulige
936 fullføringer. Trykk <TAB> for å bruke en fullføring.
937
938
939
940
941
942
943
944 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
945
946 Her slutter innføringen i Vim. Den var ment som en rask oversikt over
947 editoren, akkurat nok til å la deg sette i gang med enkel bruk. Den er på
948 langt nær komplett, da Vim har mange flere kommandoer. Les bruksanvisningen
949 ved å skrive :help user-manual .
950
951 For videre lesing og studier, kan denne boken anbefales:
952 «Vim - Vi Improved» av Steve Oualline
953 Utgiver: New Riders
954 Den første boken som er fullt og helt dedisert til Vim. Spesielt nyttig for
955 nybegynnere. Inneholder mange eksempler og illustrasjoner.
956 Se http://iccf-holland.org/click5.html
957
958 Denne boken er eldre og handler mer om Vi enn Vim, men anbefales også:
959 «Learning the Vi Editor» av Linda Lamb
960 Utgiver: O'Reilly & Associates Inc.
961 Det er en god bok for å få vite omtrent hva som helst om Vi.
962 Den sjette utgaven inneholder også informasjon om Vim.
963
964 Denne innføringen er skrevet av Michael C. Pierce og Robert K. Ware,
965 Colorado School of Mines med idéer av Charles Smith, Colorado State
966 University. E-mail: bware@mines.colorado.edu .
967
968 Modifisert for Vim av Bram Moolenaar.
969 Oversatt av Øyvind A. Holm. E-mail: vimtutor _AT_ sunbase.org
970 Id: tutor.no 406 2007-03-18 22:48:36Z sunny
971
972 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
973 vim: set ts=8 :